Litthusfred: Podcast Fra Litteraturhuset Fredrikstad

Strømmebøker, kjendisbøker og underholdningsromaner overtar bestselgerlistene og utlånslistene på bibliotekene: Hva gjør dette med norsk litteratur? I denne episoden tar vi debatten om «ensrettingen» i norsk litteratur. Med Bernhard Ellefsen, Agnar Lirhus, Richard Aarø og Anne Schøitz. Diskusjonen ledes av Kjell Jørgen Holbye.Debatten har rast i norske kulturaviser de siste månedene: Gode, norske forfattere får for lite omtale, for få anmeldelser – og mediene flokker seg rundt noen få av landets «største» forfattere, mener noen. Tull, sier Morgenbladets bokansvarlig, Bernhard Ellefsen, som mener problemene stikker dypere enn som så:Ellefsen mener det som virkelig truer norsk litteratur er noe helt annet og mer alvorlig. Han advarer mot ensrettingen som oppstår når bokhandlere i økende grad heier frem kjendisbøker og underholdningslitteratur – og når forlagene dyrker strømmelitteraturen på tjenester som Fabel, Storytel og Podimo:«Når Netflix-logikken er kommet til bøkenes verden, er ikke det noen ideologisk nø

Per Petterson har gitt oss fortellerkunst på sitt aller beste. Noen av romanene minner om hans eget liv. Men det er først i journalen Mitt Abruzzo vi får bli kjent med mennesket Per Petterson – og med litteraturen som lever i ham. I denne podkasten, i et opptak fra april 2022, møter du mesterforfatteren i samtale med Tone Selboe.Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks. Han leser i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes.Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i s

Den verdenskjente historieforfatteren Antony Beevor gir oss ny og unik innsikt i den russiske borgerkrigen: Hva kan de ødeleggende kampene si oss om Russland i dag? Etter sammenbruddet av tsarimperiet raste mellom 1917 og 1921 en ødeleggende kamp i Russland. Mange anser denne voldsomme borgerkrigen som en av de viktigste begivenhetene i moderne tid.En uforsonlig allianse av moderate sosialister og reaksjonære monarkister hadde liten sjanse mot Trotskijs røde hær og Lenins kommunistiske diktatur. Terror skapte mer terror, som igjen førte til enda flere og større grusomheter mellom folk, mann mot mann, mot kvinner og barn. Kampen ble på mange måter starten på en verdenskrig da Churchill satte inn tropper fra det britiske imperiet, med støtte fra væpnede styrker fra USA, Frankrike, Italia, Japan, Polen og Tsjekkoslovakia.Antony Beevor, forfatter av den anerkjente internasjonale bestselgeren Stalingrad, samler den nyeste forskningen for å skrive den mest komplette boken hittil. Det er en gripende fortel

En blodig krig raser i Europa. Vår europeiske sikkerhet er truet. Hva gjør vi i Norge nå – i en verden med mørke skyer? Og hva slags ledere og hva slags sikkerhetspolitikk krever de neste årene?I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og Kasten Friis (NUPI), Katarzyna Zysk (IFS) og Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen) i panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist Jon Hustad.Eirik Kristoffersen er bokaktuell med Jegerånden – og programleder Jon Hustad starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept.Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa.Disse kommer:Eirik Kristoffersen (53) er general i det norske forsvaret. I aug

Inflasjonen skyter i været. Kjøpekraften og børsene stuper, det er krig, matmangel og klimakrise. Hva gjør han som forvalter Norges billionformue nå?Hør hva sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, tenker om det svært urolige finansmarkedet, behovet for grønt skifte – og om hvordan de forholder seg til en verden som er så urolig som i dag.Det er Fredrikstad-bosatte Kjell Jørgensen, professor på BI i Oslo, som leder samtalen. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. oktober 2022. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er egentlig mannen som har ført Europa inn i den blodigste krigen siden 1945? I denne podcasten tar Aage Borchgrevink oss med inn i kulissene i Vladimir Putins liv – slik at vi kan forstå hvordan Russlands og Europas nye enehersker kunne bli så mektig, totalitær og farlig.– Dette er nå den viktigste historien i Europa, fordi det er et eksempel på hvor fort det kan gå fra demokrati til diktatur når man gir fra seg demokratiske rettigheter. Det er en historie om fascisme i vår tid, sier Borchgrevink, som i høst kom med boka Krigsherren i Kreml, et portrett av Vladimir Putin. I denne podcasten forteller han om den russiske presidentens vei fra liten gutt i Leningrad til en av verdens rikeste menn, med totalitær makt i Kreml, hvor han kaster lange skygger over hele Europa. Det er en historie om avmakt og makt, penger og korrupsjon, vold og politikk – og om Russlands mangehundreårige imperalitlske ambisjoner og ideologi.Aage Borchgrevink intervjues av daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, R

De har stått lengst fra hverandre i norsk politikk og vært rykende uenig. Hvordan preges den politiske spliden det menneskelige forhold mellom politikerne i Norge.Under årets utgave av litteraturfestivalen Ord i Grenseland, i september 2022, møttes tidligere Frp-nestleder Per Sandberg og Rødts Mímir Kristjánsson til samtale ledet av Erling André Flote. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Andrej Kurkov regnes som Ukrainas viktigste forfatter. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med tidligere NRK-anker Ole Torp. Her får du Kurkovs vurderinger og skildringer av krigen i Ukraina, sett fra innsiden. Hva tror han om fremtiden nå som Ukraina presser russerne ut i rasende fart? Og hva nå når Putin har startet mobilisering?Andrej Kurkov er president for ukrainske PEN og en av Ukrainas viktigste forfattere. Hans mest kjente roman Døden og pingvinen er oversatt til 36 språk. Nå er han aktuell med boka Dagbok frå ein invasjon. Her følger han den russiske invasjonen fra bakkeplan i Kyiv, og senere gjennom flukt og forflytting lengre vest i landet. Kurkov, som selv er russiskspråklig, kobler skildringer av små og store hendelser i krigshverdagen, med politiske og kulturelle analyser av forholdet mellom okkupant og okkupert. Hva gjør denne krigen med Ukraina, Russland og vårt Europa?Samtalen foregår på engelsk.Foto: Lina Hindrum Hosted on Acast. See acast.com/privacy for

De ble kalt fantefolk, loffere og tatere: Romanifolket har vært en viktig del av bygdelivet og kulturen i Østfold og Norge Livene deres var ofte drevet av sterk livskraft og eventyrlyst. Men behandlingen de fikk er et mørkt kapittel i norsk historie. I denne samtalen ser vi tilbake på “taternes” hverdagsliv og historie i Fredrikstad, Østfold og Norge – og hvordan de preget samfunnene de ble en del av. Men også skammen og den nådeløse og uverdige politikken storsamfunnet utsatte romanifolket og andre norske minoriteter for. Vi møter Elias Marenius Akselsen, vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser. Han er blitt kanskje Norges fremste talsmann for romanifolket. Vi møter ham i samtale med Holger Gustavsen, leder for Taternes landsforening og den nyinsatte biskopen i Borg bispedømme, Kari Mangrud. Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

“Lenge har jeg lett etter oppskriften på hva som gjør meg norsk nok. Å avslutte jakten har vært dypt befriende”.Slik startet Fawad Ashraf Ahmed kronikken som førte til en voldsom debatt våren 2022. Kronikken hadde overskriften “Norsk nok for de svina” og handler om hva man må gjøre for å bli akseptert som norsk av storsamfunnet: Hvor mye av din egen identitet er du villig til å gi slipp på for å innfri forventingene andre nordmenn har til innvandrere og innvandrerbarn?Er det egentlig viktig at nye nordmenn står på ski, spiser brunost og går i bunad – og tenker og mener som de som har bodd i landet i generasjoner?I denne samtalen møter vi TV2-journalist Kadafi Zaman, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam og Fredrikstad-debattant Hoger Karadaki i samtale om hvordan de flerkulturelle skal finne sin plass i det norske samfunnet. Samtalen ledes av Erik Kruse, og er et opptak av en samtale som fant sted under sakprosafestivalen Kontrast 21. mai 2022 på Litteraturhuset Fredrikstad. See acast.com/privacy for privacy

Kim Leine er blant våre fremste forfattere. Nå er han ute med siste bok i Grønlands-trilogien, Etter åndemaneren. VG triller terningkast 6 og kaller den et gedigent stykke klassisk romankunst. Samtalen ledes av Bjørg Gjærdingen.Kim Leine sier selv at han vil være en norsk forfatter i Norge og en dansk forfatter i Danmark. Etter oppveksten i Telemark flyttet han til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark, og debuterte i 2007 med den sterke romanen Kalak, som har sterke selvbiografiske trekk. Den handler om sykepleieren Kim som drar til Grønland for å komme bort fra en far som misbruker ham seksuelt, men livet der blir preget av destruktiv bruk av alkohol og narkotika.Med Grønlands-trilogiens første bind, Profetene i Evighetsfjorden (2012), vant Kim Leine Nordisk råds litteraturpris. Oppfølgeren Rød mann/Sort mann (2018) fikk P2-lytternes romanpris. Den siste boken i serien E

Hun er den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs høyre hånd – og var med ham da han ble forgiftet. Kira Jarmysj’ delvis selvbiografiske debutroman tar temperaturen på Putins Russland fra innsiden av en fengselscelle. Du møter henne i samtale med Kjell-Jørgen Holbye.Kira Jarmysj satt ved siden av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj da han ble akutt syk på et fly til Moskva 20. august 2020. Navalnyj var blitt forgiftet, og Jarmysj fikk en fremskutt posisjon som hans pressetalskvinne. Nå er hun aktuell med sin første roman, fra et russisk fengsel, nemlig romanen Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. Jarmysj har selv flere ganger vært arrestert av det russiske regimet.Boken omtales som en varm og underholdende oppvekstroman – og en sterk historie om å være ung kvinne i dagens Russland. En time-out på ti dager er kanskje nettopp det Anja Romanova trenger for å få orden på et par ting i livet. De ti dagene må imidlertid tilbringes i en celle med fem andre kvinner. Blant dem er Maja, som inves

Aslak Nores nye krimbok Havets kirkegård er en storslått roman, som har mottatt strålende kritikker. Her møter du ham i samtale med Jan Ove Ekeberg.Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.Samtalen ledes a

I mange hundre år regjerte osmanerne store deler av Europa. Journalist og forfatter Jan-Erik Smilden lar oss bli kjent med en myteompsunnen og ofte glemt del av europeisk historie.Det var riket som forandret alt: Da osmanerne red inn fra steppene i øst, falt restene av det gamle romerriket – og et helt nytt Europa steg frem – med en ny, ytre fiende. I flere hundre år, fram til fallet i 1922, var Det osmanske riket – forløperen til dagens Tyrkia – en enorm stormakt, som hærtok det øst-romerske riket, Midt-Østen, Nord-Afrika, Balkan og store deler av Øst-Europa, helt opp til Wien.Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager.Men var det virkelig slik?Nå er det for første gang skrevet en bok på norsk om Det osmanske riket og sultatene som styrte dette multietniske riket

I fengsel blir de gode historiene fanga bak murene, sa Mina Hadjian da boken «Røverhistorier» kom ut i vår. Nå setter hun flere av historiene fri i samtale med eks-kriminelle Trond Henriksen og Borg-biskop Atle Sommerfeldt.Mina Hadjian har laget radio i fengsel i ti år. Denne våren ga hun og medredaktør Martine Rand ut boken som er basert på RøverRadion, der innsatte i fengslene forteller sine historier.Fellesnevneren for disse historiene er at de er ekstreme, på godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.Det oppstår noe helt spesielt når hardbarka kriminelle forteller åpent om følelser og erfaringer. Røverne har mye på hjertet, og de gir både rystende og rørende innblikk i en lukket verden. Fortellingene deres handler om alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarne

For mange kom krigen i Ukraina som lyn fra klar himmel. For andre er den en naturlig resultat av Vladimir Putins syn på Russland og landets plass i verden. Hvordan tenker han egentlig?Hva var det som fikk Putin til å angripe nabolandet og innbyggerne han selv kaller broderfolket? Hvilken ideologi og stormaktspolitikk ligger bak? Hva er han og landets underliggende motivasjon for krigen? Og hva kan Russlands historie lære oss om Putin og dagens Kreml?I denne podcasten møter du dette ekspertpanelet:Halvor Tjønn, mangeårig korrespondent i Russland for Aftenposten.Natalia Moen-Larsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Aage Storm Borchgrevink, Helsingforskomiteen.Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist, nå daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.(Illustrasjon: By BakeNecko - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89292047) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Møt de olympiske ekspertene Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad når de gir farge og liv til små og store historier fra de olympiske vinterleker.I et helhjertet og entusiastisk foredrag tar Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad oss med tilbake til vinter-OL vi husker. Vi går helt tilbake til OL i Chamonix i 1924 og frem til OL i Pyeongchang i 2018.Fortellingene er både hentet fra det store oversiktsbildet over arrangementet og konkurransene der, til enkeltstående portretter og livshistorier til utvalgte utøvere. Her år vi se et rikt og interessant utvalg bilder og illustrasjoner. Dette er den første norske boken på 15 år som gir en samlet fremstilling av historien til de olympiske vinterlekerFortellingene og bildene er alle hentet fra deres rykende ferske bok HISTORIEN OM VINTER-OL, 1924-2018. FRA THORLEIF HAUG TIL MARIT BJØRGEN. I denne boken fins det både navn, tall og engasjerende fortellinger om arrangementene, konkurransene og sentrale utøvere, i tillegg til spissfindige analyser av utviklingen av

Kina er i ferd med å bli en supermakt, først og fremst økonomisk, men også militært. Landet utfordrer USAs dominerende stilling i verden. Er dette begynnelsen på en ny kald krig?Selv om Kinas makt vokser, er det på ingen måte gitt at landet etter hvert kan måle seg med USA. Mens USA har allierte verden rundt, har Kina svært få. Også på hjemmebane står Kina foran store utfordringer. Arbeidsstyrken krymper, samtidig som antallet eldre eksploderer. En enorm gjeldsoppbygging, spesielt i eiendomssektoren, gjør økonomien sårbar.Xi-regimet har slukket håpet om at økonomisk fremgang skulle lede Kina i liberal retning. Et sterkere og mer selvhevdende Kina fører i stedet til økende konflikter med Vesten, ikke minst i handelspolitikken. Regimets stadig mer autoritære fremferd og menneskerettighetsbrudd, særlig mot uigurene og i Hongkong, har bidratt til en forverring av forholdet. Kinas naboer, særlig i Sør-Kina-havet, opplever et Kina som tar seg til rette, og trusselen mot Taiwan øker. Vi ser konturene av en ny kald k

Aldri før har vi hatt så mye kunnskap om dyr og dyrevelferd, og aldri før har vi behandlet dyra våre så dårlig. Hvordan kan vi la det skje?Hvordan skal vi forstå dyr? Og hva slags dyr er vi selv, som behandler andre skapninger slik vi gjør i dag? Møt biolog Dag O. Hessen og historiker og journalist Kristoffer Hatteland Endresen i samtale med Morgenbladets Bernhard Ellefsen om dyra våre og oss.Med et industrielt syn på dyr som matproduksjon, lever dyrene våre under svært dårlige kår. I 2019 viste NRKs Brennpunkt oss sjokkerende bilder av hvordan det faktisk stod til i norske grisefjøs. Landbruksminister Olaug Bollestad og hele kjøttbransjen lovet full opprydding i fjøsene. De garanterte for dyrevelferden. Men så, i juni 2021, avdekket Nettverk for dyrs frihet svært alvorlige lovbrudd på en rekke grisefarmer. Dette er griseindustriens brutte løfter. Seks av ti er opptatt av dyrevelferd når de handler mat. Kontrasten mellom et økende engasjement og et industrialiserte syn på dyrehol

Jon Michelets rike og mangfoldige liv samles mellom to permer i Mímir Kristjánssons nye biografi.Jon Michelet klarte det kunststykket å bli en folkehelt, til tross for at han også tilhørte det ytterste venstres AKP (ml). Michelet vokste opp i en kunstnerkoloni på Ekely, men klarte likevel å bli arbeiderklassens mann. Samtidig var han en kjendis, som vant kåringen «Norges mest sexy mann» på 1980-tallet. Vi får et etterlengtet gjensyn med en mangfoldig mann.– Ikke bare levde Jon Michelet et spennende liv, men også et liv som sier mye om Norge i de årene han virket, sier Mímir til Klassekampen den 1. februar 2020.Jon Michelet (1944–2018) debuterte som forfatter i 1975 med romanen Den drukner ei som henges skal. Han utga siden en lang rekke romaner, krimbøker, skuespill, en barnebok, ungdomsbøker, debattbøker og fem bøker fra VM i fotball fra 1982 til 1998, sammen med Dag Solstad. I sitt yrkesaktive liv var Michelet sjømann, bryggearbeider, journalist, forlagssjef i Oktober og redaktør av