Store Spørsmål Til Frokost

Denne gangen handler det om litt av hvert. Lyden er som vanlig ikke så god, men jeg håper du kan få med deg det viktigste innholdet. Dette er andre del av arrangementet i Lillesand. Vi har åpnet for spørsmål fra publikum, og det er stort sett jeg som svarer. Selv om tema var ensomhet, tok spørsmålene oss i mange andre retninger. Blant annet var det en dame som snakket om søvnproblemer. Hun opplevde en form for galopperende tanker som gjorde det vanskelig å falle i søvn. Jeg er over hodet ingen ekspert på søvn, men forholder meg til det på ukentlig basis. Søvn er blant de viktigste faktorene for psykisk helse, og dårlig søvn forsterker alle andre symptomer vi måtte ha. Derfor er søvn blant de viktigste prioriteringene i møte med nye pasienter. Allerde i de første møtene må vi snakke om søvn og eventuelt tiltak som kan forbedre søvnkvaliteten og mengden søvn. Søvn er noe vi trenger for å fungere. Mange mener at drømmen fungerer som en bearbeidelse av inntrykk og vedlikehold av vårt mentale maskinere, deretter k

Man kan føle seg ensom fordi man mangler mennesker rundt seg, eller ensom blant mennesker. Man kan føle seg fremmed ovenfor seg selv eller fremmed ovenfor omgivelsene. Noen har en kronisk følelse av å gå i en annen takt enn andre, og de føler aldri at de passer inn. Det er mange måter å være ensom på, og det er tema i dagens episode: Ensomhet kan være dødelig.Ensomhet handler ikke bare om å være alene. Man kan omgås venner eller leve i parforhold, men fortsatt føle seg ensom. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå ulike typer av ensomhet. Det var også tema for en samtale i Lillesand i september 2018. Igjen er det Humanetisk forbund som arrangerer filosofiske samtaler som et innslag i human-etiske uker. Det er Kjetil Nordbø som har engasjert meg i dette arrangementet. Vi befant oss på en skole i Lillesand, på en liten scene, med et glass vann og forholdsvis beskjedent oppmøte fra publikum. Før vi tar turen til Lillesand, vil jeg innlede med noen overordnede refleksjoner rundt ensomhet.Bli medlem av SinnSyns Ment

Jeg blir nødt til å innlede denne episoden med en slags advarsel. Jeg hadde tenkt til å lage en episode om ME eller kronisk utmattelsessyndrom, men jeg vet ikke nok om denne diagnosen. Jeg har selvfølgelig hatt mange pasienter som opplever denne tilstanden, men aldri helt forstått hvordan jeg skal forholde meg til det. Derfor inviterte jeg en kollega og psykiater, som har engasjert seg i dette feltet, for en prat. Det ble en interessant samtale, og vi tok for oss ideer innenfor kultur- og samfunnspsykologi, nevrologi, klinisk psykologi og mye mer. Jeg opplevde at vi nærmet oss ME fra ganske mange innfallsvinkler i dagens episode, men innledningen ble for lang. Jeg begynte å lese opp en tekst jeg har skrevet i 2010, og det er en litt kjepphøy og arrogant kritikk av psykiatri og «folk».Det er i alle fall poenget jeg forsøker å formidle i innledningen, selv om jeg innser at jeg kommer til skade for å uttale meg litt skråsikkert og kanskje litt provoserende. I alle fall ble jeg selv provosert av meg selv, slik je

10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm  og jeg boklansering for «psykologens journal». Vi hadde leid et utested i Kristiansand som heter Håndverkeren, og vi var veldig spent på oppmøte. Publikum skuffet ikke. Det var over all forventning. Lokalet tok i overkant av 200 mennesker, men vi presset inn nesten 300 og deretter ble folk dessverre avvist i døra. Det synes jeg var uheldig, men vi hadde virkelig ikke regnet med at så mange mennesker tok turen til en boklansering på en onsdag i oktober. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg tar det virkelig ikke som en selvfølge. Folk var interesserte, positive og i etterkant fikk jeg mange svært skarpsindige innspill fra noen av gjestene. Til de som kom, men ikke fikk plass, håper jeg at dagens episode kan være en ørliten kompensasjon. Her kan dere i alle fall få med dere alt som ble sagt, og nederst i denne posten finner dere videoopptak fra samtalen mellom pastor Rune Tobiassen og meg. Opple

Andre del av samtalen om meningen med livet. Det er mange ting som gir livet mening, men de fleste vil også ha kjennskap til meningsløshet. Hva kan man si om kunsten å leve et meningsfullt liv?Det kan hende det er en forskjell på et meningsfullt liv og lykke. Noen prosjekter gir liv både dybde og mening, mens andre prosjekter gir oss et glimt av lykke i tråd med suksess, men det varer ikke alltid så lenge. Spørsmålet er om man kan si noe generelt om hvordan man lever et liv som borger for mening. Er det meningsfullt å ha barn? Er karriere en kilde til mening? Er penger og anerkjennelse meningsfullt, eller er dette prosjekter som ikke gjør så mye annet enn å drive livet fremover? Når vi havner i en situasjon hvor livet mister sin farge og tilværelsen innhylles i en tåke av meningsløshet, kan det hende at vi har engasjert oss i livsprosjekter som ikke er tilstrekkelig meningsbærende. Psykisk sunnhet handler mye om evnen til å investere mening i eget liv. Dette er derfor et sentralt og viktig tema, men som sagt

I forkant av arrangementet i Tvedestrand, hadde vi forberedt publikum på tema ved å poste en artikkel som vi skulle ha som utgangspunkt for vår samtale. Denne artikkelen vil jeg også starte ut med i denne episoden. Første del blir derfor opplesning av en artikkel som heter fra «frihet til meningsløshet». Artikkelen er en variant av et tema jeg har skrevet mer inngående om i min nyeste bok som heter «Psykologens journal». I journalen tar jeg for meg både mening og meningsløshet, og jeg undersøker tematikken fra mange ulike perspektiver. Dersom du hører dette og er mer interessert i eksistensielle spørsmål, så håper jeg at du anskaffer deg «psykologens journal» ved å klikke deg inn på WebPsykologen.no. Her får du alle mine bøker til best pris med gratis frakt og rask levering. Du betaler ikke bøkene online, men får den eller de i posten med vedlagt faktura.Da håper jeg du er forberedt på en time hvor du sannsynligvis finner meningen med livet. Før jeg oppsummerer artikkelen og tar deg med til Tvedestrand, skal

Q&A i Arendal: Hvorfor er det noen mennesker som hele tiden skryter av seg selv? Går det an å ikke ha et selvbilde? Hvordan kan man få et bedre selvbilde? Kan sosiale medier ødelegge selvbildet?Dagens episode kommer som en forlengelse av den forrige. Jeg var i Arendal for å snakke om selvbildet i regi av Human etisk forbund. Etter en time samtale med Marianne Løge, åpnet vi opp for spørsmål fra publikum, og denne seansen utgjør hoveddelen av dagens episode. Det kom mange gode innspill fra salen, og ett av dem fikk meg til å reflektere over en psykisk forsvarsmekanisme som kalles for omnipotens. Før vi går til en time samtale om selvbildet, vil jeg kort redegjøre for omnipotens som psykisk forsvar. Det er en forsvarsmekanisme vi ser rundt oss nesten hver eneste dag, men det er ikke sikkert at vi tenker på det som psykisk forsvar. Det dreier seg om en psykisk manøver hvor man hardnakket hevder sin storhet for å beskytte seg mot en underliggende følelse av mindreverd. Omnipotens er med andre ord vår skanse m

Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig!I denne episoden skal du ført få en oppsummering av boken til plastikkirurgen Maxwell Maltz. Boken har et merkelig navn: Den heter Psyko-Cybernetik og den handler om hvordan mennesket er styrt av et underliggende selvbildet. Etter gjennomgang av denne boken, kommer en samtale i regi av Humanetisk forbund. I september 2018 reiste jeg rundt til 6 forskjellige Sørlandsbyer for å delta i samtaler om ulike temaer innenfor psykologi og filosofi. I Arendal skulle vi snakket om Selvbildet, og vi tok utgangspunkt i boken til Maltz. Overskriften på samtalen var som følger: «Slik styres vi av selvbildet». Det ble en hyggelig prat på biblioteket i Arendal en tirsdagskveld som ett av mange arrangementer under humanetiske uker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre R

Angst kommer i mange fasonger. Det er et signal som skal fortelle oss noe, men hva? Dagens episode utforsker frykt uten ansikt – Angst.Angst er et stort tema. I denne episoden har jeg valgt å fokusere på noen utvalgte aspekter ved angst. Jeg ser blant annet på sosial angst, prestasjonsangst og fobier. Jeg pensler også innom det som kalles for generalisert angst, eller GAD, hvor våre fryktresponser på sett og vi løper løpsk. Angst er et signal til kroppen om at det er fare på ferde, og kroppen reagerer med å mobilisere ved å iverksette alarmberedskap. Dette er en god ting fordi det kan sørge for overlevelse i situasjoner som faktisk er farlige. Men alt for ofte reagerer vi med frykt i situasjoner som er ufarlige, og da blir det en åpenbar mismatch mellom våre reaksjoner og den pågjeldende situasjonen. Vi reagerer med andre ord feil, og vi kaller det for angst når det er fryktmekanismene som er på villspor.Angst er noe de fleste mennesker kjenner til, og de fleste av oss har følt det på kroppen. For de fleste v

Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i

Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?I dagens episode skal jeg begynne å snakke om Dr. Philip McGraw. Han er en slags popstjerne psykiater som gjør sine terapeutiske gjerninger i beste sendetid. Starten på episoden blir en gjennomgang av hans mest solgte selvhjelpsbok som heter «Life Strategies». Dr. Phil tilhører den kognitive skolen innenfor psykologi og psykoterapi. Det vil si at han vektlegger tankene og deres makt i vårt psykologiske liv. Kort sagt er det måten vi tenker på som styrer følelsene, holdningene og handlingene våre. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre tankemønstrene dine. Han har også røtter i atferdsterapien som hevder at de som vil forandre livet må handle annerledes. Dette blir også tema i andre del av episoden. Da skal jeg snakke litt mer generelt om behaviorisme, atferdsterapi og det som ble opptakten til kognitiv psykologi.

Jeg mener at vi bør være uhyre interesserte i hvordan vi bruker vårt eget hode, fordi det er i vårt eget sinn at alle våre opplevelser av oss selv og verden fabrikkeres. Det er den korte innledningen til dagens episode. Det skal handle om vår evne til å forstå vårt eget sinn, og jeg kaller det for SinnSyn. Det er flere måter å ble kjent med seg selv på fra innsiden, og en vanlig metode er psykoterapi.Første del av dagens episode skal handle om å forstå sitt eget sinn. Deretter skal jeg spille av et foredrag som handler om våre indre stemmer og hvordan de styrer livet vårt. Det er et kjent tema her på SinnSyn, men også et særdeles viktig tema. Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet.Mye psykologisk teori vil altså foreslå at den vi er i dag er betinget av erfaringer fra oppveksten. Psykologer er spesielt opptatt av menneskets tidligste leveår, og her er utviklingspsykologien full av interessante teorier som kaster lys over forholdet mellom fortiden,

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no. Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.I dagens episode skal du får høre et litt vaklende foredrag om mindfulness. Jeg var på en stor bedrift i Lindesnes for å snakke om meditasjon i mai 2018. Jeg er ikke sikker på om

Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i B

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi so

I mai 2018 var jeg i Mandal for å snakke om tilfriskning eller recovery. Hele dagen skulle handle om å få det bedre, leve annerledes, utvikle seg eller rett og slett komme seg på beina etter en krise, et nederlag, en sykdom eller andre problematiske livsomstendigheter. Overskriften på arrangementet var «Recovery». Det er et begrep som brukes innenfor psykiatri og rusbehandling, og det dreier seg i bunn og grunn om en holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente lyder som følger:«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)Det var dette jeg skulle snakke om e

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018. TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, o