Store Spørsmål Til Frokost

Velkommen til episode 40 av SinnSyn. I dag er tema valgets kvaler. Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. I moderne tid har valgmulighetene eksplodert. Vi må velge hvem vi skal være og hvordan vi skal være det. I løpet av en dag må vi ta enormt mange avgjørelser, og antall valg vi har til rådighet ved hver avgjørelse, er langt mer mangfoldig enn før i tiden. Det krever at vi tenker oss nøye om, og i ettertid kan vi se tilbake på alle de tingene vi valgte bort, og eventuelt spekulere i om det ville vært bedre å valgt noe annet. Andre ganger tar vi galt valg, og vi klandrer oss selv og river oss i håret fordi vi klarte å feile til tross for alle valgmulighetene vi hadde.Når du øker antall valgmuligheter, øker du også sannsynligheten for å velge feil. Tvilen før et valg blir mer omseggripende, og filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er sekundene før vi tar et valg. I tillegg viser det seg at menneskeh

Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å et

Hei og velkommen til episode 38 av SinnSyn. I dag skal jeg gripe over flere temaer, men hovedsakelig snakke om hjernens programvare. I denne episoden tar vi også siste turen til Universitetet i Agder.Innledningsvis vil jeg kort sette scenen ved å nevne at mentale mønstre på autopilot styrer livet vårt uten at vi er oppmerksomme på det. Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Mange av oss har i alle fall en del dårlige algoritmer, men selv om de er dårlige, styrer de like fullt mange av våre reaksjoner. Skal vi skape endringer i eget liv, må vi skape nye algoritmer eller modifisere de som fungerer dårlig. Her vil man innenfor psykologi påstå at «Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv». Mer bevissthet er også nøkkelen til å gjøre oss selv oppmerksomme på algoritmer som styrer livet i feil retning.De

I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjøn

Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene     Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramater

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker

I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode

Psykisk forsvar beskytter oss mot mentalt sammenbrudd eller overbelastning, men omkostningene er en form for utroskap mot egne følelser, tanker og virkelighten. Det kan være lurt å ha litt oversikt over forsvaret, så man ikke går bak ryggen på seg selv!Hei og velkommen til episode 33 som skal handle om forsvarsmekanismer. Dette er et tema jeg har hatt oppe i podcasten tidligere. I denne episoden blir det derfor en del repetisjon, men jeg innbiller meg at menneskets psykiske forsvar er et tema man med fordel kan tenke på mer enn en gang.Akkurat som kroppen har et immunforsvar, har psyken altså et tilsvarende beskyttelsessystem som kalles forsvarsmekanismer. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke opplever sammenbrudd, og et slikt forsvar er en nødvendighet hos alle mennesker. I møte med traumer, kriser og store tap kan forsvaret holde oss oppegående og sørge for at vi håndterer livet til tross for store belastninger. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. De

Velkommen til episode 32. I dag skal jeg snakke om Sigmund Freud. Freud regnes som psykoanalysens far, og han er en av de mest kontroversielle og innflytelsesrike personene gjennom tidene. Det var arbeidet hans innenfor psykoseksuelle stadier og psykoanalytiske teorier som gjorde ham populær, men det tok lang tid før folk aksepterte ideene hans. I dag er deler av hans teorier avvist, men mange av hans mest sentrale konsepter har vist seg å være treffende og innsiktsfulle beskrivelser av menneskets psykologi.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stim

Da er det klart for episode 31. Her får du fortsettelsen fra forrige gang, men før vi tar turen til Grimstad, vil jeg si noen få ord om hvorfor jeg er så opptatt av akkurat denne tematikken. I min hverdag på psykiatrisk poliklinikk, sitter jeg også i inntaksteamet. Der bestemmes hvem som skal få rett til helsehjelp på bakgrunn av søknader fra fastlegen. I perioder er det mange søknader, og mange blir dessverre avvist. Et ganske dystert, men interessant faktum, er at over halvparten av søknaden til poliklinikken, i enkelte perioder, er rehenvisninger. En rehenvisning betyr rett og slett at personen har vært til behandling for psykiske plager tidligere, men av ulike årsaker har fått et tilbakefall og søkes inn på nytt for mer behandling. Siden det er så mange rehenvisninger, er det nærliggende å tro at de som får hjelp i poliklinikken ikke får den hjelpen de trenger eller at hjelpen ikke er tilstrekkelig eller har noen langvarig effekt. Man kan forestille seg mange årsaker til en slik hypotese. TAKK FOR AT

Velkommen til episode 30. I flere av de kommende episodene skal du få være med til Grimstad. Jeg skal legge ut en serie forelesninger jeg har holdt på Universitetet i Agder, og her altså avdeling Grimstad. Tema er utviklingspsykologi, men som vanlig er mitt mål å koble teori mot praksis og levd liv. Jeg ønsker at psykologisk teori skal fungere som et verktøy i hverdagen, og i de kommende episodene vil du bli kjent med en rekke av de mest fremtredende teoretikerne innenfor psykologifaget. Jeg håper at jeg klarer å formidle hvordan disse teoriene ikke bare hører til på universitetene og i akademia, men faktisk har stor relevans for hvordan vi forstår oss selv og lever vårt liv, hvordan vi oppdrar barn, og hvordan vi kan skape mer harmoni i eget liv og styrke våre relasjoner til andre, for å nevne noen sentrale områder. En del av temaene har jeg vært inne på i tidligere episoder, men mye er også nytt. Dagens episode tar for seg ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Jeg snakker også litt om min egen hverd

Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss in

Velkommen til episode 28. I dag skal jeg snakke om hvordan overdreven skyldfølelse kan bli et alvorlig psykologisk problem, og jeg skal se på patologisk skyldfølelse i et utviklingspsykologisk perspektiv. Barn som utsettes for krenkelser og urettferdighet fra voksne, kan lett føle at det er deres skyld. Dette fenomenet kan forklares ved hjelp av innsikt i en del grunnleggende psykologiske mekanismer. En teoretiker som heter Fairbairn oppsummerer dette fenomenet i setningen som sier at det er bedre å være en djevel i en verden styrt av Gud, enn en engel i helvete. Hva han mener med dette, skal du snart få en forklaring på.De mekanismene som Fairbairn bygger sine utviklingspsykologiske antakelser på, er blant annet et fenomen som kalles splitting. Det betyr grovt sett at mennesket deler opp sitt syn på seg selv og verden i godt og ondt. Enten er man god eller ond, og nyansene uteblir. Et unyansert blikk på verden kan skape mange problemer og konflikter for mennesker, noe jeg også skal komme inn på i dagens epis

I dag skal jeg jeg snakke om hvordan «kjernen» i vårt psykiske liv påvirker alle våre opplevelser. Kjernen i vårt psykiske liv kalles av og til for personlighet, identitiet, selvet, ego eller selvfølelse. Kjært barn har mange navn. Hva vi kaller det er kanskje ikke så nøye, men hvordan denne kjernen styrer våre tanker, føler og handlinger er ganske viktig å legge merke til. Av og til er vi fanget av et ego som pisker oss gjennom livet uten pauser. Det krever at vi presterer på vårt beste hele tiden, og overdrevent høye krav gjør at det blir vanskelig å nyte livet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om mekanismene i vårt eget ego. Deretter skal jeg vende meg mot det som kalles for «flink pike syndrom». Det er sånn at store deler av våre psykologiske drivkrefter ligger utenfor vår egen oppmerksomhet. Ofte er det slik at vårt eget indre liv er programmert på en måte som gjør livet mer slitsomt og anstrengende enn det strengt talt må være.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverø

Velkommen til episode 26 som blir litt annerledes. I dag skal du få en litt annen side ved WebPsykologen. I tillegg til å være psykolog og over middels interessert i psykologisk og filosofisk teori, er jeg også interessert i religion. Jeg har i mange år definert meg selv som ateist, men i dag definerer jeg meg som agnostiker. Det er det en grunn til, og denne grunnen er jeg i ferd med å skrive flere bøker om. I lang tid har jeg forsøkt å finne gode argumenter mot mine ateistiske tilbøyeligheter. Jeg har forsøkt å argumentere mot meg selv fra et religiøst ståsted. Det krever at jeg forstår de mest sentrale ideene i religion, og for å skaffe meg denne kunnskapen har jeg vært en aktiv deltaker i ulik menigheter gjennom flere år. Det har vært en prosess hvor jeg har forsøkt å belyse (først og fremst for meg selv) de store spørsmålene både fra et troende og et ikke troende perspektiv.Jeg er altså lidenskapelig opptatt av både filosofi og psykologi. Dette har vært interesser som har fulgt meg hele livet. Bak disse

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeli

I dag skal jeg snakke om omsorg og oppvekst. Som foreldre lærer vi barna våre å takke for maten, sykle, svømme, spille fotball og gjøre lekser. Foreldre hjelper barn med veiledning og tilegnelse av nye ferdigheter i den ytre virkeligheten, men foreldre hjelper også barna med et lignende prosjekt i deres indre liv. I tillegg til å svømme og lignende, må barnet bli kjent med sitt indre liv. Det må lære seg å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det må ha oversikt over sinnets bevegelser for å tilpasse seg ulike situasjoner og ha det bra med seg selv. I denne prosessen, hvor barnet skal forstå seg selv på innsiden, spiller omsorgspersonene en viktig rolle. Det ansikt til ansikt med foreldre at barnet lærer om sitt indre liv. Barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Gode foreldre har evnen til å leve seg inn i barnets sinn og samtidig speile denne forståelsen gjennom tilpassende ansiktsuttrykk emosjonell kommunikasjon. I dag skal vi se på det som kalles mindsight eller mentaliseringsevne. Det vil si evne

Dagens tema er games people play. I denne episoden skal du få en introduksjon til Eric Berne som har skrevet boken som nettop heter «games people play». Deretter skal du få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om de mellommenneskelige spillene i et foredrag fra januar 2017.Eric Berne har altså skrevet boken “Games people play” i 1964. Det er blant de første populærpsykologiske bøkene på markedet, og selv om den er av eldre årgang, er det en fantastisk bok. Eric Berne gjør psykologisk teori til allemannseie, og nettopp et slikt prosjekt har vi sans for i WebPsykologen.Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller f

Dagens tema peker helt tilbake til Sigmund Freud. I denne episoden skal jeg begynne med å referere fra en artikkel jeg har skrevet om dette tema. Deretter skal du få være med inn på Universitetet i Agder hvor jeg holdt et foredrag om hvordan vi påvirkes av fortiden. Mange av teoriene i kjølevannet av Freud har fokusert på hvordan menneskers erfaringer og fortid påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i dag. Vi tror kanskje at vi tar objektive og rasjonelle avgjørelser i mange situasjoner, men oftere enn vi tror er alle våre innskytelser influert av fortiden uten av vi er klar over dette.I denne podcasten drøftes også det faktum at vi av og til glemmer navn. Handler det om dårlig hukommelse, eller er dette også et fenomen som har røtter i ubevisste krefter vi ikke makter å vedkjenne oss? Tør du å lodde dybden i deg selv?TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens b

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan a