Relasjonspodden Med Dora Thorhallsdottir & Kjersti Idem

"Oliver" er ni år og har "tvangshørt" på Relasjonspodden i bilen med mamma. Da han fikk en forklaring på hva de damene skravlet om lurte han på om han kanskje kunne sende inn et spørsmål, selvom han er barn. Det er klart - Relasjonspodden er for ALLE! Og spørsmålet hans er høyst relevant for ALLE aldre: "Hvordan kan jeg lære meg å bry meg mindre om hva andre mennesker tenker om meg? For det gjør jeg så mye, og det er veldig slitsomt! Jeg har lyst til å ikke tenke så mye på det."

Svogeren til "Stine" oppfører seg ikke mildt sagt ikke særlig bra mot sin egen lille sønn. Det gjør vondt å se på, men er det innafor å blande seg i andres barneoppdragelse? Og hvordan i så fall? Småbarnslivet kombinert med at mannen jobber i forsvaret og er borte i lange perioder gjør samlivet utfordrende for "Stine". Det føles som hun styrer "Familien AS" alene og at han er innom og "hjelper henne", og han klarer ikke å henge med på alt som har skjedd siden sist. Hvordan få det til å vare i det lange løp? Venninnen til "Stine" har blitt sammen med eksen hennes, og har etter det blitt veldig vanskelig å ha med å gjøre. De er vel rett og slett ikke særlig gode venninner lengre, men trenger å forholde seg til hverandre i sosiale settinger. Hvordan?

Obs obs: uvanlig lang prat før første spørsmål. Spol til ca 20 minutter uti episoden for å komme til poenget :) "Stine" sliter i den gode gamle relasjonelle utfordringen for mange: mor/datter. I tillegg har hun en søster som krøller det til ytterligere. "Er det noen sjans for at mor og søster en dag tar til seg tilbakemeldinger?" Eller må jeg alltid være the bigger person i vår relasjon fremover? For "Stine snart 40" har det hopet seg opp med det ene og det andre i mange år. Nå lurer hun på: "Er dette veggen, eller er jeg bare litt sliten? Og kan jeg dumpe dette på sjefen og legen?" Vi ønsker alle en goood påske, og håper den vil gi masse gleeeeeeeede!!!

To av kollegene til "Stine" er skikkelig i offerrollen, og når hun er i nærheten av dem tennes hennes indre kritiker på fullt. Det eneste hun vil ha er FRED, men lurer på hvor knappen som skrur det hele av befinner seg.  Mannen til "Stine" er en flink far og egentlig en veldig god ektemann også. Men han tåler alkohol dårlig, og dette trigger hennes historie med oppvekst i en alkoholisert familie. Han drikker sjelden, men tar den helt ut når han gjør det. Hun blir livredd og ville forlatt ham for lenge siden hvis de ikke hadde barn sammen. Historien om oppveksten til "Stine" er mildest talt fæl. Hun har opplevd MYE avvisning, overgrep og kanskje også ting hun har fortrengt. Hun lurer på: "Hvordan skal jeg tørre å få terapi når jeg er redd for å huske ting jeg har gjemt godt bort?"

Sexlivet er ikke hva det engang var etter 18 år som gift. "Stine" savner passion og begjær, og holdt på å gå på en real smell med en kjekkas hun møtte. Hun klarte å styre seg, men synes det er SÅ vanskelig å opp temaet med mannen sin for å gjøre noe med det.

Datteren til "Stine" er 12 år, og har etter eget ønske donert bort håret sitt. Nå får hun sårende kommentarer, og har fått det vanskelig på grunn av sveisen. Hvordan kan mammaen hjelpe henne? 14-åringen skal konfirmeres, men den nye kjæresten til mormor er ikke særlig sjarmerende og grei, og ingen vil egentlig at han skal være med på feiringen. Bortsett fra mormor... "Stine" vil gjerne bli likt av alle på jobben, men det er et par kolleger som er tydelig fysisk og verbalt kalde i måten de prater til henne. De gjør det veldig tydelig at de ikke liker henne.  Hun lurer på: "Hvordan kan jeg få mer indre harmoni rundt dette, øve på egen selvhevdelse, UTEN å være bitch tilbake?"

En terapeut har gjort "Stine" oppmerksom på at hun kanskje blir utsatt for psykisk vold ved bruk av silent treatment når kjæresten synes at de ikke får nok tid sammen. "Stine" har hele tiden vært klar på eget behov for tid med venninner, trening osv, men han er ikke enig. Hvordan tar hun dette opp med ham?

Barndommen var preget av vold og frykt og overgrep i hjemmet, og "Petter" la lokk på alle følelsene frem til han ble 35 år. Nå har følelsene fosset opp til overflaten - hvordan kan han best håndtere dem? "Stine" har vært sammen med kjæresten i 4 år og føler fortsatt at hun ikke kjenner ham. Han er verdens snilleste, men hun føler seg ensom i tosomheten. "Stine" har en utfording på jobben fordi hun er den eneste som tør å ta opp ting, og hun blir møtt med rare reaksjoner når hun ikke bare er blid og tullete som vanlig, etter et dødsfall som preger henne.

"Tinderella" har møtt en fin fyr på Tinder, og har vært på fem dater med ham. Så viser det seg at barndomsvenninnen har datet samme fyr, og ble dumpet etter seks dater. Venninnen synes det er dårlig stil å fortsette å date ham - hvordan er det best å forholde seg til denne relasjonelle skvisen?

"Stine" er mildest talt frustrert: "Min mann gjennom snart 40(!) år har chattet med andre på diverse chattekanaler. Han har fulgt flere lettkledde damer i utfordrende positurer på Insta og "liket" alle bildene. I tillegg har det vært pengeoverføringer og ord som nydelig, vakker og hjerter har blitt brukt raust." Hvordan skal hun forholde seg til dette? Pappaen til datteren til "mamma-Stine" var psykisk voldelig mot datteren. Nå har datteren mye kroppslige symptomer som kommer og går; mye hodepine/migrene, lite energi, må sove mye, vondter her og der osv. Er det kroppen som reagerer på opplevelsene? "Stine og Petter" har en bror som de er bekymret for. Han sitter mye alene og har det tungt. De ønsker tips og råd til hvordan de kan snakke med ham, og hva de eventuelt kan gjøre videre.

"Stine 25 år" vil gjerne ha gode råd til hvordan man gjør det for «første» gang igjen - når forrige gangen var en voldtekt.

Vi har TRE ord du gjerne kan bruke mer, for å få bedre relasjoner rundt deg -  på jobben, til kjæresten, barna eller hvem det måtte være. I tillegg vil vi slå et slag for forventninger. Ofte er det ikke så mye som skal til før forholdet blir mye bedre! "Petter" etterlyser rene ord for penga fra "Stiner"."Frynsete Stine" var vitne til at en mann falt om og døde. I ettertid er hun skvetten og sårbar - hvor lenge skal dette vare, og hva er normalt? "Stine" føler seg litt desperat. Mannen hennes har psykisk sykdom/plager og personlighetsforstyrrelse. Periodevis behandler han henne dårlig, og hun føler at grensene hennes stadig flytter seg - og hvor skal dette ende? Hvordan takle å være pårørende, og å hvordan sette grenser for seg selv på en god måte.

Vi har noen nye tips til tenåringsforeldre fra en lytter. En annen lytter ble bedratt av mannen sin etter 28 års ekteskap. Nå syder sjalusien ubegrunnet i det nye forholdet. What to do? De som er i offerrollen - kan de reddes? Broren til "Lillesøster" legger fortsatt skylden på hans miserable liv på faren som ville skille seg fra moren for 45 år siden (!)

"Jeg elsker kjæresten min! Meeen, de siste ukene har jeg kjent på mye frustrasjon. Typen min er nøye med leggerutiner, nok søvn, drikker ikke alkohol i ukedagene og er opptatt av å redusere stress. Jeg derimot er en klassisk streber - jeg jobber mye, sover lite, liker et glass vin i ny og ne - og vil heller kose meg enn å være fornuftig ." "Stine" lurer på om denne frustrasjonen kamuflerer en redse for å bli den som må fikse alt, når livet blir mer komplisert med barn, og en redsel for å kjede seg.

For seks år siden kom den første episoden av Relasjonspodden ut, og vi feirer med live pod!

Hvordan er det hensiktsmessig å forholde seg til venninens oppførsel overfor sine barn? Venninen til "Stine" lar barna bo alene, mens hun selv har flyttet inn til sin nye kjæreste. "Venninne-Stine" sine følelser "krøller seg" fordi hun synes barna fortjener og trenger tettere oppfølging enn de får.

I datingverdnen hender det ofte at man kan kjenne ganske raskt om den man møter på en date er en person man vil møte igjen eller ikke. Men hvordan formidle dette? Og når? "Stine" har litt høye krav til seg selv, og er misfornøyd med egen håndtering av utfordringen. En annen "Stine" er skilt, og har hovedansvar for barna. Når faren er sammen med barna går det ikke så greit å følge tider og rutiner, og "Stine" blir sittende med overtrøtte og skuffede barn, men er opptatt av å ikke snakke nedsettende om far. Hvordan forklare for barna uten av de føler at far blir kritisert?

"Jeg er gift, lykkelig gift faktisk. Vi er enige om at vi har funnet vår oppskrift på livet. Vi er rett og slett tilfredse. Men nå har det satt seg fast en annen mann på hjernen. Bare på hjernen altså, men du og du som han sitter fast! Legen min! Helt upassende, og jeg skjønner jo at det ikke skal skje noe her. Eller? Skjønner jeg det?"

"Stine" har ny kjæreste etter skilsmissen, men klarer liksom ikke helt å slå seg til ro. Hvordan kan hun senke skuldrene og få det bedre i forholdet? En annen "Stine" har flere ganger blitt utsatt for seksuell trakassering, og nå har det skjedd igjen i den nye jobben. Skal hun si det til sjefen? Han som tafset? Og hva med samboeren?  Hva gjør man når venninna er på vei til å forlate samboeren sin? Skal man bare jatte med, eller kanskje høre den andre siden av saken også?

En ny mann er på vei inn i livet til Dora! "Stine" har hatt en veldig turbulent oppvekst, og som voksen merker hun etterdønningene. "Jeg har en konstant uro, følelsen av at en stor trygghet mangler i livet mitt. Jeg prøver å tvinge meg selv til sosiale ting i blant, men det koster i ettertid. Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?