Relasjonspodden Med Dora Thorhallsdottir & Kjersti Idem

Faren min, fasadeholderen, viser seg å være en utro drittsekk og en gammel gris. Det er så vanskelig å si til daten at det ikke blir noe mer! Hva handler frykten for å ta avgjørelser om?

Jeg har prøvd øvelsen med å lukke øynene og se for meg selv som barn. Da begynner jeg å gråte uten å vite hvorfor...

Jeg er ensom, men fremstår som veldig godt likt, med mange venner. Etter mye trøbbel har mannen min endelig blitt en bra fyr, men følelsene er borte. Er det håp? Kan kvinner og menn egentlig være venner uten at det er noe mer???

Hvordan hånterer jeg ventesorgen? Mannen min har en alvorlig sykdom og i verste fall bare noen få år igjen å leve.

Jeg nesten alltid har hatt sex uten særlig lyst, og tør ikke ta noe som helst styring! Hvordan bli bedre kjent med en man ser på som venninnepotensiale? Nå er det jaggu lenge siden vi har kranglet....

Stemmen i hodet mitt, høres mistenkelig ut som moren min. Den forteller meg "dette får jeg ikke til".

Jeg overspiser og har prøvd alt! Mannen min har kanskje aldri vært helt "den rette", og nå har jeg flyttet ut, men var det riktig?

Det har gått over 5 år nå - hvordan kan jeg lære meg å slippe noen inn igjen? Klokken tikker...

Mr. Perfect har rett og slett mikropenis. Kjæresten til datteren min på 11 gjorde det slutt på SMS - hvordan kan jeg hjelpe henne? Jeg er strengere som mor enn jeg liker - hvordan kan jeg få hjelp med dette?

Min store hemmelighet er at jeg ble seksuelt misbrukt av broren min i flere år. Er det mulig å bli kvitt de vanskelige følelsene rundt dette?

Kjæresten min har kontakt med eksen sin, og jeg føler meg tråkket på. Venninnen min bedrar mannen sin, som er min gode venn, og nå er jeg lei! Jeg hadde Nasty som russenavn, men var det ok egentlig?

Hjelp! Jeg har sagt ja til å være solist under en konsert med koret! Det GÅR jo ikke! Faren min krever takknemmelighet for ting jeg aldri har bedt ham. Og den dårlige samvittigheten....

Jeg er forelska i bestekompisen til eksen min, som vil ha meg tilbake!!! Hva gjør jeg? Jeg har lært mye av dere, men klarer ikke å bruker det jeg har lært i praksis med samboeren min!

Hjelp, hvordan kan jeg hjelpe mannen min til å ikke oppfatte alt som negativ kritikk? Venninnen min var ikke der for meg da jeg trengte henne, og nå er føler jeg meg så sveket! Jeg er lei av å svelge kameler og si at "det går bra"! Hvordan kan jeg endre dette?

Faren min har tråkket over grensene mine, og nå er litt forknytt seksuelt. Datteren min har gjort det slutt med kjæresten sin, og både han og jeg er lei oss - hvordan kan jeg hjelpe ham? Moren min er alvorlig syk, og jeg er redd for at foreldrene mine ikke skal greie å ha en ærlig samtale før det er for sent.

Jeg har barn, typen ønsker seg egne barn, jeg er for gammel. Hva gjør jeg? Hvordan lærer jeg barna viktigheten ved omsorg for andre, uten å miste seg selv? Hvordan kan vi mennesker komme oss ut av dårlige mønstre?

Samboeren min har en instakonto full av lettkledde damer!! Bruddet er uungåelig, men jeg er redd for å bli slukt av sorg når jeg hopper ut i det ukjente. Den dagen jeg ga min skam til sønnen min så ettertrykkelig at vi aldri igjen fikk det samme nære forholdet...

Jeg klarer ikke å tro på at livet faktisk har blitt så bra som det er. Drikkevanene til mannen min er helt ok, men jeg MÅ absolutt kontrollere det - hvordan slutter jeg? Kan jeg be mamma om å slutte å sende melding hver dag? Og til slutt... nyhetene.

Sexlivet er totalt dødt, men jeg KLARER IKKE å snakke om det! Mamma blander seg inn i alt når jeg skal på date! Jeg synes synd på ALLE - til og med garn! Påfyll på kjærlighetstanken.

Jeg ble tatt på fersken i senga med den nye kjæresten - av 14-åringen! Foreldrene mine forskjellsbehandler oss barna og barnebarna så fælt. Alle mener noe om forholdet mellom meg og babyen min, og jeg blir så usikker!