Lektor Lomsdalens Innfall

Hva gjør uro i klasserommet med elevene og hva vet vi egentlig om omfanget av uro i norske klasserom? Hva trenger vi å vite om denne uroen? Jeg snakker med postdoktor Magnar Ødegård fra Universitetet i Oslo om det han har funnet ut om uro i klasserommet i forbindelse med hans doktorgradsavhandling.

Hvordan skal skolehverdagen se ut for de yngste i skolen? Var det riktig å innføre 6-årsreformen og hvordan har skolehverdagen for disse elevene forandret seg siden den gang? Hvordan skal denne skolehverdagen se ut fremover? Jeg har snakket med Erik Lunde, statssekretær i Barne- og familiedepartementet og leder for Kristelig Folkepartis programarbeid frem mot neste stortingsperiode. Han har vært ute og luftet programkomiteens tanker om hvordan 6-åringenes skolehverdag skal bli fremover om de får det som de ønsker. Jeg leser også opp på slutten av episoden noen av tilbakemeldingene jeg har fått på min #TenkeTorsdag-post om "Hva gjør en lærer til en god lærer?".

Mange elever opplever skolehverdagen som utrygge, hva betyr det for deres skolegang og for klasserommet? Hvordan skaper vi en skole som legger til rette for at alle elevene kan være trygge? Jeg snakker med Dag Ø. Nordanger, psykologspesialist ved RVTS Vest og professor II ved Oslo Met, om trygge og utrygge barn i skolen.

Hvor er norsk skole i dag og hvor vil vi med skolen? Hvilke prinsipper ligger til grunn for skolen og læring i dag? Hva betyr egentlig tillit og hva har alt dette med Star Trek å gjøre? Jeg snakker med Tom Are Trippestad, professor ved Høgskulen på Vestlandet om norsk skole, skolestyring, læring, og hva elevene trenger å lære på skolen.

Hvordan jobber NDLA med digitalisering av læremidler og med fagfornyelsen? Hva legger de vekt på i dette arbeidet og hvordan operasjonaliserer de denne kjempestore oppgaven. Hvilke tips har de til oss når vi skal bruke læremidlene de lager til oss? Jeg snakker med Marthe Moe som er en av de som lager digitale læremidler på NDLA-plattformen for å høre mer om dette.

Hvordan møter vi elevene når de kommer med konspirasjonsteorier? Hvilke konspirasjonsteorier kommer de med på skolen, og hvorfor akkurat de? Jeg snakker med Bjørnar Østerhus Dahle fra Raftosenteret og Espen Helgesen fra Høgskulen på Vestlandet om konspirasjonsteorier i skolehverdagen.

Hvordan fremstilles seksualitet i lærebøkene til Religion og etikk-faget på videregående skole? Hvordan trekkes den inn og hvordan gjøres den relevant? Får den plassen som den fortjener, behøver, eller skal ha ut i fra læreplanen? Hvilke verdier formidles fremstillingene? Jeg har snakket med Thea Frøyen Sander, lektor ved en ungdomsskole i Bergen om det hun kom frem til i løpet av arbeidet med masteroppgaven hennes.

Hvor går vi egentlig etter denne våren her? Hvor skal norsk skole? Hva kan og bør vi lære av coronakrisen, og hvordan bør læringen skje? Hva tenker Arbeiderpartiet om tillit til lærerne og har vi tid til fagfornyelsen? Jeg snakker med Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant fra Rogaland fra Arbeiderpartiet og partiets fraksjonsleder i Utdannings- og forskningskomiteen.

Hvilken plass får religionsfagene i forslaget til Ny Opplæringslov? Hva skjer med fritaksretten? Kan det være at religionsfaget forsvinner? Hva betyr dette for omstridte temaer som skolegudstjenester og utformingen av KRLE-faget? Hvordan skal vi tolke religionsfagenes plass i forslag til Ny Opplæringslov som vi finner i NOU 2019: 23? Inge Andersland fra NLA Høgskolen og jeg dypdykker i denne episoden ned i det som i dag er §2-4 og §2-3a i Opplæringsloven og som er lagt til §13-7 i forslaget som nå foreligger. Hva tenker du om hva vi kommer frem til?

Hvordan skal egentlig lærebokforfatterne tenke når de møter en ny læreplan de skal lage lærebok til? Hvordan skal de forholde seg til de ulike signalene som har blitt sendt ut underveis i arbeidet med fagfornyelsen og hvordan skal man tolke videre og dypere læreplanmål? Hva betyr egentlig det at en skal drive med dybdelæring og at vi har noen tverrfaglige temaer? Hva betyr corona opp i alt dette? Denne uken på podkasten snakker jeg med Kjetil Evjen fra Universitetet i Bergen og Edelinn Gjerde fra Metis videregående skole om arbeidet med ny lærebok som de har skrevet til Samfunnskunnskap i videregående skole.

I Norge er de fleste videregående skoler med på skolevalget i forkant av de offisielle valgene som skjer hvert annet år. Da blir spørsmålet, kan valgene brukes i og til undervisningen og kan man gjøre det hvert år? Selv når det ikke er valg? Jeg snakker med Erik Aarebrot, lærer ved Metis videregående skole, om hans prosjekt med årlige skolevalg arrangert av elevene i Politikk og Menneskerettigheter og hvor skoledebatten har blitt endret til en arena hvor førstekandidater og rikspolitikere er de som møter skoleelevene.

Hvordan skal vi som lærere og skole møter elever i sorg? Elever som har mistet den første (eller tiende) kjæresten, har foreldre som skiller seg, mistet venner, eller at en nær eller fjern person har dødd fra dem. Eller alle de andre grunnene som kan føre til at elevene er i sorg. Jeg snakker med psykologspesialist Heidi Wittrup Djup, daglig leder ved Klinikk for Krisepsykologi, om skolens møte med disse elevene. Heidi har erfaring fra temaet som profesjonell, men også som en av disse elevene.

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk, ofte skolerelatert, podkast som kommer ut cirka en gang i uken, av og til oftere. Podkasten har som mål å ha en stor spennvidde i temaer, og er basert på alle de interessante perspektivene i norsk skole. Podkasten har ulike vinklinger og tar for seg skolen fra elevenes, lærernes, foreldrenes, lærerutdannernes, og politikernes perspektiver. Temaene er mange og varierte, alt ut i fra hva jeg kommer på av interessantheter eller hva som blir delt med meg fra dere lytterne. Enten det dreier seg om seksåringene i skolene, hjemmeundervisning, skolelovgivning, skolegudstjenester, seksualitetsundervisning, skolens utvikling, faginnhold, eller den politiske utviklingen av skolen. Kort sagt, interessante samtaler med interessante mennesker. Målet er en god samtale hvor personen jeg snakker med får trukket de lange linjene. Podkasten er en av få skolepodkaster med et bredt perspektiv i Norge. Denne episoden er en trailer laget for å ligge på Spotify, men må legges ut som en episo

I forslaget til ny opplæringslov som vi finner i NOU 2019:23 så finner vi endring som kan bety at vi går fra en opplæringsplikt til en skoleplikt i Norge om dette blir innført. Endringen finner vi i §3-2, siste avsnitt. Etter intervjuet med Marta Straume om temaet i tirsdagens episode har jeg nå snakket med flesteparten av partiene på Stortinget om hva de tenker om denne endringen. I intervjuet så hører du følgende medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget: Kent Gudmundsen fra Høyre, Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet, Hans-Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti, Mona Fagerås fra Sosialistisk Venstreparti, og Marit Arnstad fra Senterpartiet. Fra Venstre stiller Anja Johansen som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet og fra Miløpartiet De Grønne stiller oppvekstpolitisk talsperson Daria Maria Johnsen. Fremskrittspartiet ved Roy Steffensen har dessverre ikke svart mine tallrike henvendelser og Rødt hadde dessverre ikke mulighet til å prioritere dette.

I forslaget til ny opplæringslov så ser paragrafen som omhandler barnas plikt og rett til å få en grunnopplæring noe annerledes ut enn den gjør i dagens opplæringslov. Den kan tolkes til at vi går fra en opplæringsplikt til en skoleplikt hvor hjemmeundervisning blir søknadspliktig i motsetning til i dag. Jeg snakker med hjemmeundervisningsveteran Marta Straume om denne endringen og hvilke tanker hun har gjort seg om denne paragrafen under arbeidet med sitt høringssvar på NOU 2019:23 Ny Opplæringslov.

Hva bidrar gruppearbeid med inn i skolen? Gir det en merverdi for elevene? Er det en belastning for elevene? Er det positivt eller negativt for læringen? Blir det 2+2=5, 4, eller 3? Jeg snakker med prorektor og førsteamanuensis Therese Sverdrup ved Norges Handelshøyskole om hva vi vet om gruppearbeid. Hva skal til for at det fungerer, når blir 2+2 5 istedenfor 3 eller 4. Hva bør vi lærere tenke på når vi skal ha gruppearbeid med elevene, og så videre.

Hva betyr det for oss, for hjernene våre, at skolen digitaliseres? Hvordan reagerer elevene? Bør vi gradere bruken av digitale verktøy i skolen ut i fra alder? Hva vet vi egentlig? Jeg snakker med hjerneforsker Audrey van der Meer ved NTNU om babyhjerner, digital skole, og forskningen vi har på dette. De aller fleste som har vært med på podkasten for å snakke om digitalisering har vært relativt unisone om fordelene med digitalisering og med en ganske positiv tanke om digitalisering av skolen. Audrey peker på en del elementer i forskningen som ikke nødvendigvis tilsier at dette er udelt positivt.

Hva tenker elevene om den situasjonen som norsk har vært i de siste månedene? Hvordan har elevene opplevd det å være på den andre siden av lærernes skjermer og oppgaver? Hva tenker de om oppstarten, busser, sikkerhetsregler, fraværsgrenser og prøvepress nå som vi starter opp igjen? For å finne ut av disse tingene har jeg invitert tilbake Elevorganisasjonen i Vestland ved leder Signe Margarete Krüger Birks og nestleder Sanne Lauritsen Torsvik for å finne ut hva elevene tenker.

Det norske skolesystemet, antagelig på lik linje med de fleste andre skolesystemer, er rimelig teoretisk, med en tydelig oppvurdering av teoretisk kunnskap. Hva betyr dette for oss og hva kan det gi av mestringsopplevelser for elevene? Agronom og forfatter Siri Helle har skrevet bok praktiske ferdigheter og muligheten til å fikse og bygge ting selv. Vi snakker om praktiske ferdigheter og skolen i dagens episode.

Hva skal vi lære bort i livsmestringstemaet i fagfornyelsen? Hvordan skal vi gjøre det? Og ikke minst, hvordan skal elevene få størst mulig utbytte av dette? Jeg har snakket med Mette Bøe Lyngstad, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og dramapedagog, og Yngvild Danielsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykolog, om deres prosjekt hvor de har brukt drama som metode for å se på livsmestringstemaet.