Store Spørsmål Til Frokost

Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.Vi ve

Det sies at venstre hjernehalvdel er logisk, analytisk, opptatt av detaljer, språkbasert og forkjemper for en slags dekonstruksjon, mens den høyre delen av hjernen er mer disponert for kreativitet, helhet, intuisjon, følelser og ikke-varbal kommunikasjon. Hjernen er uhyre kompleks, og ulike individer er koblet på litt ulike måter. Dermed blir det misvisende og tolke menneskers personlighet ut i fra en teori om en dominans av venstre eller høyre hjernehalvdel. Hjernen er en fabrikk som produserer opplevelser, og denne fabrikken har mange ulike avdelinger med spesialiserte oppgaver. Hvor i hodet disse avdelingene er lokalisert og hvordan de kommuniserer, kan man kanskje si noe overordnet om, men det foreligger store individuelle forskjeller. Hvis man er forsker på hjernen vil man vegre seg for å uttale seg mer populærvitenskapelig om lateralisering, og når man forsøker seg på denne øvelsen uten å være forsker eller nevropsykolog, vil man komme til å bli unyansert. Likevel vil jeg prøve meg på fritt-fabulerende

Hva handler sosial angst egentlig om? En redsel for å bli bedømt negativt ligger vel kanskje ved kjernen. Men lege, professor og hypokondriekspert, Ingvard Wilhelmsen, mener dette kan defineres enda enklere.Sosial angst, sier Wilhelmsen, handler egentlig om kun én ting: «Hva synes folk om meg?» Så spør han selv:– Er det egentlig viktig?En fobiker vil trolig svare ja. Men Wilhelmsen vil si nei. Fordi han vet man aldri vil få noe klart svar på hva andre tenker og mener om en.Man kan følge med på hva folk sier. Man kan tippe hva de tenker. Man kan tolke utsagn eller mangelen på utsagn.Man kan ta post mortem-øvelsen – dissekere hele selskapet i ettertid for å finne ut hva hver og enkelt synes.– Men problemet er: Du kan aldri få greie på det. Det er prinsipielt utilgjengelig. Og hvorfor skal man bruke tiden på det? Selv om du dybdeintervjuet alle som én om deres mening om deg, kan du ikke vite om de snakker sant, sier Wilhelmsen, og sannsynligvis så har han rett. Men likevel er det mange av oss som har probelemr i

Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne føler seg som en fiasko. Hvis du påpeker at disse m

I denne episoden skal jeg snakke om fortolkningsstil. Det viser seg at mennesker møter motgang og utfordringer på svært ulike måter. De som tenker de klarer det meste og ser lyst på fremtiden, er friskere, lykkes mer, har bedre livskvalitet et sterkere immunforsvar og bedre relasjoner. De som tror at de i mindre grad evner å håndtere livets utfordringer, og derfor ser mørkere på morgendagen, skårer dårligere på de fleste parameter man kan måle et menneske på. Kort sagt lever optimister et langt bedre liv enn pessimister, og bak disse to mentalitetene ligger det psykologiske mekanismer som er ganske interessante å utforske, og nettopp det skal jeg gjøre i dagens episode. Hvis det er slik at optimister lever så mye bedre liv enn pessimister, kan det være interessant å se på hvordan vi lærer våre barn en mer optimistisk livsorientering. Martin Seligman, psykologen bak den såkalte positive psykologien, kan fortelle oss mye om dette, og det er også hans ideer som danner utgangspunktet for denne episoden.Så hv

Jeg har flere ganger snakket om misforståelsen av psykisk helse her på podcasten, og jeg kommer til å fortsette å mase om kompleksiteten i dette feltet. På grunn av smale, utdaterte, ekskluderende, forenklede og dårlige forklaringer på etiologien (årsaksforholdene), prognoser og intervensjonsmuligheter ved psykiske plager, er denne typen tilstander kanskje mer alvorlig enn de trenger å være. Min kjepphest har alltid vært at psykiske plager må betraktes på en så helhetlig måte som mulig, noe som betyr at det alltid vil være perspektiver og muligheter vi foreløpig ikke har sett eller tenkt på, nesten ved enhver psykisk plage, tilstand eller blindvei, uansett hvor håpløst det oppleves. Hvis vi tror at alle smertefulle signaler fra vårt indre liv er et tegn på psykisk lidelse, og noe som trenger medisinering eller samtaleterapi, så tror jeg vil er ille ute. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lom

Opplever du hjertebank og pustevansker i enkelte situasjoner? Hvis du ellers har god helse, kan disse symptomene være forårsaket av angst.Alle føler seg engstelige på et tidspunkt, men angst kan også ta mye mer alvorlige former.Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende følelse av frykt.En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan være et resultat av traumatiske livserfaringer, som å bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig. Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene på OCD spenner fra et tvangsmessig behov for å berøre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner.For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til å sovne, men klarer rett og slett ikke å slå av hjernen din.Faktisk opplever man

Denne episoden skal handle om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, må vi bære i vår egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi på et eller annet tidspunkt havne i knestående med smerter i både kropp og sjel.Sinne og aggresjon er en selvhevdende følelse som ofte er problematisk å forvalte på en god måte. Uten selvhevdelse blir vi lett oversett, undervurdert, tatt for gitt, utnyttet eller trakassert. Når sinne er en farlig følelse, blir vi fanget i livet uten beskyttelsen som ligger i egen selvhevdelse. Dette er en tendens som lett sniker seg inn og avst

Livet med angst er en konstant kamp. Noen sammenligner det med å leve med diabetes, i den grad de engstelige må håndtere smertefulle plager hver dag. I likhet med diabetikeren som hele tiden må overvåke blodsukkernivået og injisere insulin, må en klinisk engstelig person hele tiden se opp for stressende situasjoner og alltid være klar til å å finne et utvei, enten det er rus, medisiner eller andre former for unnvikelse.Dessverre er det å være engstelig en dramatisk begrensning for ens hverdag – mange engstelige mennesker er nesten fanget i sitt eget hjem, da de ofte foretrekker å være hjemme for å føle seg trygge og ha kontroll.Jeg har hatt flere pasienter som ikke kunne bevege seg mer enn maks noen kilometer unna sitt eget hjem, og en mann med kraftig panikkangst begynte å kaste opp hver gang han var mer enn ti minutter unna huset sitt. Noen ganger kastet han opp blod, og det var sannsynlig at det høye stressnivået hadde hadde en veldig skadelig effekt på det nevrokjemiske klimaet i droppe hans, og kans

Robert Louis Stevensons klassiske roman "Dr. Jekyll og Mr. Hyde" er en fortelling som fanger essensen av menneskelig dualitet og de indre kamper som bor i oss alle. Dette verket blir ofte brukt som en metafor for å utforske de mørkere sidene av menneskenaturen, samt vår evne til å fraskrive oss ansvaret for disse sidene. Ved å bruke denne fortellingen som utgangspunkt, kan vi dykke dypere inn i de psykologiske konseptene rundt skyggesiden, et begrep popularisert av den sveitsiske psykiateren Carl Jung, og hvordan anerkjennelsen av denne skyggen kan lede oss mot å bli et mer helt menneske.I historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde representerer Mr. Hyde Dr. Jekylls skyggeside – en manifestasjon av hans undertrykte lyster, aggresjon og primitive instinkter som samfunnet og hans egen moral forbyr. Jekylls eksperimenter med en kjemisk løsning som kan frigjøre denne siden av ham, viser et dypt ønske om å utforske og uttrykke deler av seg selv som er stengt inne. Dette illustrerer det Jungianske konseptet om skyggen – d

Jeg ble invitert til en panelsamtale på Litteraturhuset i Oslo 19. januar 2023. Det var biologen og opphavskvinnen til prosjekt «åpenhet» som inviterte, og tema var forventninger. Det er et stort tema, og vi var på forhånd usikre på hvilken retning samtalen ville ta. For å ha en viss kurs på kvelden, hadde vi fått utlevert en liste med en del spørsmål vi skulle tenke på i forkant. Lista lød som følger:Hvilke forventninger hadde dere til livet?Hvor kommer forventningene fra?Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?Forventninger til livet, blir det vår Identitet?Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert på våre verdier?Hvilke forventninger har vi til kjærligheten?, parforholdet?Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjør det med forventningene?Forventninger til andre, hvordan de skal oppføre seg, reagere? Hva gjør det med våre relasjoner?Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjøre for oss. Er vi for kravstore?Reklame: Alle fortjener en

En rød tråd gjennom store deler av selvutviklingslitteraturen handler om vennskap og relasjoner. Bak tilsynelatende manipulerende og sjofle titler som ”How to win friends and influence people” av Dale Carnegie eller ”People skills” av Robert Bolton, gjemmer det seg en varm og enkel beskjed: Vær medfølende og interessert i andre mennesker. Venner kan ikke vinnes, men det er noe man får ved å lytte til andre, gi dem en betydning og vise respekt.Venner er uhyre viktig, men også komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tålmodighet, raushet, forståelse, motstand, mot, åpenhet, sårbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men også blant våre mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bærebjelker i livet. Å være en god venn gir oss betydning, tilhørighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes oversku

I november 2022 skulle jeg på et såkalt nettverksmøte i klassen til min sønn på 10 år. Det er et arrangement hvor foreldre skal møtes for å etablere en dialog, snakke om ting som eventuelt er utfordrende og gi en liten status presens på situasjon for eget barn. Det er i utgangspunktet en ganske god idé, men det er også en litt utfordrende arena. Noen vil ha felles kjøreregler for alle hva angår sosiale medier og skjermtid, mens andre får en en slags «kløe» for alt som handler om å gå i samme takt på alle områder. Noen mener at de kjenner sitt barn best og må få bestemme egne regler ut i fra det behovet barnet har, mens andre argumenterer for at felles regler for hele klassen gjør at man unngår følelsen av urettferdighet og presset som oppstår på foreldre når noen barn får lov til mer enn andre barn og så videre. Derfor er et nettverksmøte en potensielt sett utfordrende situasjon, og selv er jeg litt redd for å gå dit. Det kan handle om mange ting, men i klasser med høy moral og mange «korrekte meninger», kan

I denne episoden reflekterer jeg løst og fast over mulighetene for å leve et meningsfullt liv, eller rett og slett muligheten for å være lykkelig. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt in

Hva er forsvarsmekanismer? Det er et spørsmål jeg har stilt her på podcasten mange ganger, men jeg stiller det nok en gang. Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for å distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp på SinnSyn.Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstå ulike konflikter, og noen konflikter blir så overveldende at det psykiske forsvaret må gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for å avhjelpe konflikten. Det gjør ting enklere å håndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.Ideen om forsvarsmekanisme

Det finnes selvfølgelig litteratur som handler om forskjellen og forholdet mellom eksempelvis ekstrovert og introvert, intuitiv eller sansende og emosjonelt åpne mennesker og mer lukkede mennesker. Det finnes et hav av polariteter som betegner ulike aspekter ved det å være menneske, og hvert enkelt menneske befinner seg på et kontinuum mellom denne typen polariteter, og vi sklir nok litt frem og tilbake mellom ulike poler avhengig av dagsform, kontekst og tusenvis av andre faktorer. Jeg mener at polariteter som beskriver ulike holdninger eller tendenser i menneskets psykologi kan være fruktbare dikotomier for å forstå oss selv i møte med andre. Det kan kaste lys over likheter og forskjeller som bidrar til en større forståelse oss i mellom. I dag skal jeg ta for meg en slik dikotomi som er litt mer betent enn de andre, nemlig forholdet mellom det maskuline og det feminine. Kort sagt er maskuline kvaliteter assosiert med handlekraft, regler, hierarkier og dominans, mens det feminine assosieres med tilknytning,

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følels

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang.

Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske he

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser. Få tilgang til ALT ekst