Store Spørsmål Til Frokost

I november 2022 skulle jeg på et såkalt nettverksmøte i klassen til min sønn på 10 år. Det er et arrangement hvor foreldre skal møtes for å etablere en dialog, snakke om ting som eventuelt er utfordrende og gi en liten status presens på situasjon for eget barn. Det er i utgangspunktet en ganske god idé, men det er også en litt utfordrende arena. Noen vil ha felles kjøreregler for alle hva angår sosiale medier og skjermtid, mens andre får en en slags «kløe» for alt som handler om å gå i samme takt på alle områder. Noen mener at de kjenner sitt barn best og må få bestemme egne regler ut i fra det behovet barnet har, mens andre argumenterer for at felles regler for hele klassen gjør at man unngår følelsen av urettferdighet og presset som oppstår på foreldre når noen barn får lov til mer enn andre barn og så videre. Derfor er et nettverksmøte en potensielt sett utfordrende situasjon, og selv er jeg litt redd for å gå dit. Det kan handle om mange ting, men i klasser med høy moral og mange «korrekte meninger», kan

I denne episoden reflekterer jeg løst og fast over mulighetene for å leve et meningsfullt liv, eller rett og slett muligheten for å være lykkelig. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt in

Hva er forsvarsmekanismer? Det er et spørsmål jeg har stilt her på podcasten mange ganger, men jeg stiller det nok en gang. Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for å distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp på SinnSyn.Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstå ulike konflikter, og noen konflikter blir så overveldende at det psykiske forsvaret må gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for å avhjelpe konflikten. Det gjør ting enklere å håndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.Ideen om forsvarsmekanisme

Det finnes selvfølgelig litteratur som handler om forskjellen og forholdet mellom eksempelvis ekstrovert og introvert, intuitiv eller sansende og emosjonelt åpne mennesker og mer lukkede mennesker. Det finnes et hav av polariteter som betegner ulike aspekter ved det å være menneske, og hvert enkelt menneske befinner seg på et kontinuum mellom denne typen polariteter, og vi sklir nok litt frem og tilbake mellom ulike poler avhengig av dagsform, kontekst og tusenvis av andre faktorer. Jeg mener at polariteter som beskriver ulike holdninger eller tendenser i menneskets psykologi kan være fruktbare dikotomier for å forstå oss selv i møte med andre. Det kan kaste lys over likheter og forskjeller som bidrar til en større forståelse oss i mellom. I dag skal jeg ta for meg en slik dikotomi som er litt mer betent enn de andre, nemlig forholdet mellom det maskuline og det feminine. Kort sagt er maskuline kvaliteter assosiert med handlekraft, regler, hierarkier og dominans, mens det feminine assosieres med tilknytning,

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følels

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang.

Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske he

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser. Få tilgang til ALT ekst

Dagens episode skal blant annet handle om tilknytningsteori, men det skal også handle om tillitsbrudd i viktige relasjoner. Jeg skal snakke om hva som skjer når barn blir sviktet av sine omsorgspersoner og hvordan deres reaksjoner kan ligne reaksjonene til voksne mennesker som blir sviktet. Jeg skal zoome inn på utroskap og hvilke utfordringer som dukker opp når to mennesker skal forsøke å gjenopprette samliv og tillit etter utroskap, og jeg skal innom ulike varianter av utroskap, men alt sammen skal rammes inn i tilknytningsteorien basert på studier av John Bolwby, Mary Ainsworth og mange flere. Som avslutning på dagens episode skal jeg også presentere en ganske interessant liste. Det er nemlig en kjent samlivsekspert og psykologiprofessor som har laget en liste med 15 spørsmål som du kan stille deg selv om din egen relasjon. Dette er et slags svar på et spørsmål denne eksperten, som heter Gary W. Lewandowski får oftest, nemlig«Hvordan vet jeg at jeg er i et forhold med den riktige personen?»Lewandowski er a

Perfeksjonisme er et trekk som gjør livet til en uendelig kamp for stadig bedre prestasjoner eller et plettfritt utseende. En sunn form for perfeksjonisme kan fungere motiverende og få oss til å overvinne motgang og oppnå suksess. Når det er usunt, fungerer det som en livsødeleggende mentalitet.Det som gjør ekstrem perfeksjonisme så giftig, er ikke bare at motivasjonen er tuftet på fremtidig suksess, men også konstant fokusert på å unngå fiasko, noe som resulterer i en grunnleggende negativ orientering. Man er drevet av frykt for å feile, noe som gjør enhver handling ganske skjebnesvanger. En vaskeekte perfeksjonist klarer ikke å forholde seg lekent og nysgjerrig til livet, men lever på en undertone av frykt for fiasko og hele tiden på vei til et resultat langt der fremme. De legger ikke merke til gleden ved å være underveis, utforske nye ting, prøve og feil, korrigere seg selv og stå på videre. Veien til målet, som dypest sett er nesten hele livet, er noe perfeksjonisten bare skal gjennom, hvorpå den perfeks

Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på. Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens

Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt, selvgod og overfladisk, men bak fasaden føler narsissisten seg liten og usikker på hvem han er.I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine studier av sjelelivet.Vår tenker altså ofte på narsissisten som forholdsvis selvopptatte og overfladiske. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra et andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man e

Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse. Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig

Dagens episode skal handle om nett-troll, narsissisme og konspirasjonsteorier. Mennesker orienterer seg etter tanker og følelser, og nyanserte tanker gjør bevegelsene våre litt mer komplisert, mens ensporede verdensanskuelser forenkler tilværelsen og deler den opp i rett og galt, ondt og godt, venn og fiende. Denne typen dikotomier gjør det lettere å orientere seg, men verden er sjelden så svart/hvitt. Vi oppnår en slags orden i kaoset ved å forholde oss skråsikkert til egne ideer og perspektiver, men prisen vi betaler er dårlig oppløsning på bildene vi har av oss selv, andre mennesker og verden for øvrig. Flere nyanser gjør fiendebildene mer kompliserte, noe som aktiverer følelser av motstridende valør, noe som i neste omgang anstifter en tvil der vi tidligere var bombastiske og skråsikre. I dagens episode skal jeg begynne med å presentere en artikkel fra Psykologitidsskriftet som handler om konspirasjonsteorier. I Norge er det Asbjørn Dyrendal som er ekspert på konspirasjoner, og han kan vise til en del int

Hvis vi ikke våger eller klarer å sette ord på våre tanker, følelser og behov, blir vi psykisk isolerte og uten evne til ventilasjon, noe som igjen forårsaker psykiske spenninger. Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kol

Avhengighet er ikke en sykdom, men en mestringsstrategi. Når vi ikke makter å forholde oss til uro, smerte eller kaos i vårt indre liv, stikker vi av i en eller annen aktivitet som gir en umiddelbar befrielse. Kanskje er det det beste vi får til der og da, eller den eneste muligheten vi kjenner til, men på sikt er det denne typen atferdsmønstre vi kjenner igjen som avhengigheter. Gabor Mate er en kjent lege fra Ungarn som praktiserer i Kanada. Han er blant våre mest sofistikerte tenker rundt avhengighetens psykologi. Han viser oss at avhengighet ikke er en sykdom, men en strategi vi henfaller til for å unngå psykisk sammenbrudd. Avhengighetens psykologi handler om kulturelle strømninger som påvirker vårt verdigrunnlag, og det handler om hjernekjemi, oppvekstvilkår og tilknytningsmønstrene vi lærte i samspill med foreldre. Det handler om traumer og alt det vi ikke fikk i relasjon til andre, eller alt det vi fikk som vi aldri skulle hatt. I fraværet av det vi trengte, oppstår det et hull vi fyller med rus, porn

I naturen finnes et godt forbilde i såkalte «ikke-newtonske væsker». Disse væskene er både harde og myke på en og samme tid: Når du behandler dem varsomt, er de fleksible og føyelige; når du behandler dem røft, blir de faste og solide. Dét er en beskaffenhet som vi mennesker burde etterstrebe: myk hvis mulig, hard om nødvendig. Men dette er ikke lett. Noen mennesker har blitt skuffet så mange ganger at de har forskanset seg bak en tykk mur av mistillit. Vi kan kalle det for et panserhjerte. Man har gjort seg hard som stein og ingen skal få se at man trenger noe fra noen. Man er tilsynelatende selvforsynt, hard og utilgjengelig. Men bak muren er man ekstremt sårbar, og det er jo nettopp derfor man trenger en mur. Det er som huden under gips. Når man har hatt gips på over lengre tid, er huden under svært sår, tynn og følsom. Et panserhjerte beskytter seg selv, men det er også ensomt, og selv om det virker hardt, kan det knekke og falle i bakken. Allerede 500 år f.Kr. kommenterte den greske forfatteren

Parforhold er komplisert. Ofte er det slik at når vi trenger hverandre mest, er på vårt mest sårbare, er det størst sannsynlighet for at vi ryker uklare. Potensiale for konflikt er overhengende i samarbeidet mellom to mennesker, selv om de elsker hverandre høyt. Økonomi, barneoppdragelse, hvem som gjør hva i huset, hvor mye tid man har for seg selv og svigerforeldre er vanlige kilder til konflikter i et forhold.Det er på det rene at de fleste opplever konflikter i parforholdet, og også at noen av konflikt-temaene er vedvarende og fastlåste. Det amerikanske paret Gottmans har forsket på par i snart 40 år. De har funnet ut at 69% av temaene par krangler om ved forholdets start, er de samme temaene de krangler om ved forholdets slutt, om det så er etter 50 år.De har også funnet at par som har det bra sammen, også har konflikter i parforholdet. Det er altså ikke det at par har konflikter, men heller hvordan kranglene ser ut og oppleves, som er avgjørende for hvordan paret opplever kvaliteten på parforho

I dagens episode skal jeg nok en gang dykke ned i menneskets ubevisste sjelsliv. Jeg skal se på mytologien om varulver og hvordan frykten for aggressive og ubevisste drivkrefter i menneskets indre liv har fascinert og skremt oss siden tidenes morgen. Det bor krefter i det ubevisste som kan trenge gjennom til overflaten med voldsom kraft og frarøve oss kontroll på eget liv. For å unngå å overmannes av de mørke kreftene, må vi temme dem, og det betyr at vi må konfrontere det som bor i det ubevisste. En slik konfrontasjon kan være meget utfordrende, men det er også veien til et liv med mer selvinnsikt og mer psykologisk frihet. Hvis vi unngår de ubevisste kreftene, fortrenger dem eller avskriver oss ansvaret, vil vi likevel påvirkes av det ubevisste, og da på en måten som vi ikke har kontroll på. Derfor anbefaler Freud at vi tilstreber å gjøre det ubevisste bevisst, og nettopp det står på agendaen i dagens episode av SinnSyn. Velkommen! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudi

I dagens episoe skal jeg snakke om ulike strategier i relasjoner som egentlig ikke skaper en autentisk kontakt, men snarere representerer et spill hvor man forsøker å tilkjempe seg noe man trenger. Den avhengige personligheten er et eksempel på dette. Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende