Filmfrelst

I denne nye podkastserien Forbudt på kino, setter vi fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, med særlig blikk på kontroversen rundt David Cronenbergs Crash (1996). Som omtalt i denne artikkelen, har Montages nylig offentliggjort at vi henter inn Crash for ny kinopremiere i Oslo nå i starten av mai, og visninger på Cinematekene i flere byer. Dette startet med ideen om å fortelle historien om forbud og sensur i norsk kinokultur på 1990-tallet, med kontroversen rundt Crash i sentrum, gjennom en serie podkastepisoder – nå samlet i prosjektet Forbudt på kino. Og vi starter serien med denne spesialepisoden, der vi møter Ingeborg Moræus Hanssen – filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer mellom 1980 og 2005 – til en omfangsrik samtale om alt fra «den andre filmen» og hennes nære forhold til publikum i hovedstaden, til enkelthendelser og regissører som gjorde særlig inntrykk på henne. Og ikke minst snakker vi om Cronenbergs Crash – som hun i 1996 nektet å sette op

Kinodokumentaren Alt for Norge forteller historien om suksessen til Drillos – det norske herrelandslaget i fotball på 1990-tallet – og i anledning en spesialvisning av filmen på Frogner kino i Oslo, møtte vi regissørene Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund og tidligere målvakt Erik Thorstvedt, til en samtale om filmen. Med uttalt inspirasjon hentet fra den Oscar-vinnende regissøren Asif Kapadias pustberøvende kinodokumentarer Senna (2010), Amy (2015) og Diego Maradona (2019), lar filmskaperduoen Svendsen og Høglund arkivmaterialet fra 1990-tallet snakke for seg i Alt for Norge – og resultatet er en medrivende film om hvordan den uventede suksessen til landslagstrener Egil Roger Olsen (som stolt presenterer seg som «amanuensis i scoringer» tidlig i filmen) også er et bilde på hvordan den norske nasjonalidentiteten formet seg med stadig større selvtillit gjennom 1990-tallet. På førvisningen som ble arrangert av Frogner kino onsdag 20.april stilte de to regissørene og Erik Thorstvedt til samtale før filmen, med

I denne podkastepisoden møter vi den amerikanske indie-regissøren Mike Mills til samtale om hans kinoaktuelle film C'mon C'mon, et humoristisk drama med Joaquin Phoenix i hovedrollen, om en onkel som får et utvidet ansvar for sin nevø. Mike Mills er kanskje mest kjent hos et norsk publikum for Moderne kvinner («20th Century Women»), som gikk på kino her til lands i 2017 og ble trukket frem som en av det kinoårets beste filmer på flere topplister her på Montages, og Mills' arbeid ble belønnet med en Oscar-nominasjon for beste originalmanus. Hans to første langfilmer, Thumbsucker (2005) og Beginners (2010), fikk også mye oppmerksomhet, og etablerte Mike Mills som en lovende ny indie-auteur. Med C'mon C'mon – som nå vises på norske kinoer – beveger Mills seg videre inn i en ny personlig fortelling tett på hans eget liv. Der Beginners handlet om hans far og Moderne kvinner om hans mor, er C'mon C'mon en behandling av Mills' erfaringer med det å være far. I samtalen nedenfor forteller regissøren blant annet om net

Vi feirer denne jubileumsepisoden av Filmfrelst (#500!) med en ny serie til podkasten vår: Fysisk format. Under denne etiketten vil vi sette fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskutere kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I denne episoden er temaet Los Angeles. Det er ingen tvil om at internett og den digitale tidsalderen har betydd like mye for oss i Montages som de fleste andre filminteresserte: særlig har forenklet distribusjon vært revolusjonerende, men ikke uten at noe også går tapt. Eterisk digital tilgang gjør at noen filmer kan forsvinne fra én dag til en annen, være mulig å se i ett land, men ikke andre, lyd- og bildekvaliteten kan ofte være skiftende og algoritmenes kodede verden fjerner det menneskelige. Kinosalen er selvfølgelig ennå like hellig, men så lenge filmkulturen også dyrkes hjemmefra er film på fysisk format fortsatt betydningsfullt. Og verdt å dyrke. Helt siden Filmfrelst første gang ble sendt ut på e

Montages er på plass i Hollywood, og i denne podkastepisoden fordøyer vi inntrykkene fra Oscar-kvelden 2022, slik den utspilte seg her i Los Angeles. Oscar-utdelingen 2022 kommer trolig til å bli stående som en av de minst vellykkede i historien, av mange årsaker. Forutsigbare vinnere, dårlige taler, et klønete show, marginaliserte filmarbeidere i viktige kategorier som foto, musikk og klipp og 39 minutter overtid burde vært mer enn nok – men så entret altså Will Smith scenen for å slå ned komiker Chris Rock, på bakgrunn av en spøk som viste seg å være umusikalsk. Smith kunne valgt å legge seg flat overfor Rock eller forlate showet og la noen andre ta imot statuetten han garantert kom til å få for hovedrollen i King Richard, men returnerte dessverre i «stor stil» med en gråtkvalt monolog om å ha blitt sendt av Gud til jorden for å beskytte både sin egen familie og andres. Det var like surrealistisk som det var kvalmende og sørgelig. Når det er sagt, hadde vi en opplevelsesrik ettermiddag og kveld i Hollywood

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst tar vi for oss årets Oscar-nominasjoner, kategori for kategori. Som vanlig deler vi både spådommer og personlige preferanser – altså hvilke filmer vi tror og håper at tar med seg de ulike prisene. Episoden er tatt opp live på Vega Scene, onsdag 23. mars, og er gjennomført i samarbeid med festivalen Oslo Pix. Vil CODA stå igjen som tidenes svakeste Oscar-vinner? Er det forsvarlig at Kenneth Branagh er regi-nominert for Belfast, men Denis Villeneuve oversett for Dune? Hvilke skuespillere leverer de mest imponerende rolleprestasjonene, og hvilke later til å være nominert på bakgrunn av lang og tro tjeneste? I år knyttes det naturligvis ekstra stor spenning til kategoriene for internasjonale film og originalmanus, ettersom norske Verdens verste menneske konkurrerer i begge. Montages er selv til stede i Hollywood i anledning denne Oscar-helgen og vil rapportere til våre lesere om hva som skjer frem mot utdelingen søndag kveld. Episoden er gjennomført i samarbeid med fe

Joachim Rønning ble sammen med sin makker Espen Sandberg nominert til en Oscar for Kon-Tiki i 2013, og har siden den gang bygget seg opp en karriere som regissør av blockbustere i Hollywood. Rønning er vår gjest i denne podkastepisoden, og forteller om sine erfaringer med Oscar-kampanjer, forholdet til norsk filmbransje og hvordan karrieren har ledet ham fra Sandefjord til de øverste gemakker i Hollywood. Det nærmer seg årets Oscar-utdeling, og i anledning at Joachim Trier, Eskil Vogt og Verdens verste menneske er nominert til kategorien for beste internasjonale film og beste originalmanus, kommer de internasjonale mulighetene for norsk filmbransje igjen tilbake i samtalen. Men hva betyr egentlig denne Oscar-oppmerksomheten for de som nomineres? Og hva ligger bak en vellykket Oscar-kampanje? Hvordan kan norske regissører gå fra å lage film hjemme til å stå bak kameraet på noen av de mest påkostede filmene i Hollywood? Få er bedre plassert til å reflektere rundt dette enn Joachim Rønning, som etter å ha laget

I denne episoden har vi gleden av å presentere et intervju med den amerikanske indie-regissøren Sean Baker (The Florida Project) om hans nye, kinoaktuelle film Red Rocket. Sean Baker har gjort seg bemerket med et knippe originale og dypt humanistiske filmer om mennesker på skråplanet, fra gjennombruddet med iPhone-fotograferte Tangerine (2015) til suksessen The Florida Project (2017). Med Red Rocket beveger han seg videre inn i skyggesidene av Amerika ved å fokusere på en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med). Her legger han sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son), som muligens kan være kimen til et comeback. Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar h

Kosmorama 2022: I denne episoden fra Trondheims største filmfestival snakker vi om den amerikanske animasjonsfilmen Cryptozoo, i tillegg til andre filmer som har gjort inntrykk i løpet av festivaluka. Animatør og tegneserieskaper Dash Shaw debuterte i kinofilmformat med My Entire High School Sinking Into the Sea (2016), og med Cryptozoo burde han få sitt store gjennombrudd. Shaw eksperimenterer med ulike teknikker, materialer og teksturer, og resultatet er et egenartet visuelt uttrykk, med en detaljrikdom som gjør at man får lyst til å fryse bildene underveis. Men Cryptozoo er også en skarp satire om det polariserte USA, som blant annet driver gjøn med eksotifisering av annerledeshet og godhetsprofitører. Andre filmer som omtales i episoden er Hellbender, Playground, Boiling Point og Kornél Mundruczós Evolution. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Mads Halvorsen og Live Øra Danielsen. God lytting!

Kosmorama 2022: Trondheims største filmfestival er i gang, og i denne første podkastepisoden i forbindelse med årets Kosmorama, diskuterer vi to filmer med mye til felles: Maria Speths dokumentar Mr. Bachmann and His Class og Laura Wandels Playground. Hallvar Witzøs snart kinoklare spillefilmdebut Alle hater Johan fikk æren av å være årets åpningsfilm på Kosmorama, og denne nesten heltrønderske produksjonen var en god match for festivalen. Etter å ha utsatt premieren fra november 2021, markerer filmens lansering nå en retur til «normalen» for det midtnorske filmmiljøet. Vi sneier raskt innom Alle hater Johan i starten av samtalen nedenfor, før vi går i gang med episodens hovedfokus. Livet som skoleelev – enten det utspiller seg i undervisningen eller i friminuttene – har fristet mang en regissør til å velge det som setting og tematikk for en film. Tyske Mr. Bachmann and His Class og belgiske Playground er filmer som på hver sin måte gjør dette med bravur, og der førstnevnte holder seg mest til klasserommet

Våre individuelle lister fra kåringen av de beste filmene fra 2021 har den siste tiden blitt publisert her på Montages, og nå er vi fremme ved andre del av vår ytterst tradisjonsrike episode av Filmfrelst, der vi diskuterer listene og fremhever filmfavoritter fra fjoråret. 2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn. I denne podkastepisoden gjennomgår vi den øverste halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Samtalen er delt over to podkaster, og den første episoden, med praten om listenes nedre halvdel, finner dere her. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga. God lytting!

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst har vi samlet et panel til å diskutere fjorårets beste filmer. 2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn. I podkasten nedenfor gjennomgår vi den første halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Disse blir publisert på Montages i dagene fremover. Som i fjor er episoden delt i to – så «oppfølgeren» med praten om listenes øverste halvdel, vil bli tilgjengelig om en ukes tid. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga. God lytting!

Før helgen ble årets BAFTA-nominasjoner annonsert, og til vår store glede er Verdens verste menneske representert i to kategorier. I denne episoden av Filmfrelst måler vi temperaturen på årets Oscar-sesong. Joachim Trier skal i år altså konkurrere om BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film, og Renate Reinsve om utmerkelsen for beste kvinnelige hovedrolle. Betyr dette at en Oscar-nominasjon til Reinsve nå er innenfor rekkevidde? Og hva med alle de andre kandidatene? Hva er ståa for Oscar-sesongen akkurat nå, like før nominasjonene offentliggjøres (tirsdag førstkommende)? Hvilke filmer har kommet styrket eller svekket ut av de siste månedenes ivrige formidlingstiltak og utdelinger av diverse bransjepriser? Tradisjonen tro har vi funnet frem horoskopet og satt ned et panel som ser ser Oscar-sesongen i kortene, i denne første av årets episoder om «Awards Season». Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen. God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på et nytt todelt spesialprosjekt, hvor vi har sett nærmere på en av Hollywoods ikoniske regissører – den myteomspunne Nicholas Ray (1911-1979) – som er mest kjent for Johnny Guitar (1954), Rotløs ungdom («Rebels Without a Cause», 1955) og Bigger Than Life (1956). I desember 2021 presenterte vi to episoder om William Wyler og hans filmer, og det er over samme lest vi nå har gått i gang med Nicholas Ray, som sammenlignet med Wyler er fra «neste generasjon» Hollywood-regissører. Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i denne første episoden byr vi både på en gjennomgang av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar. I del 2 vil vi følge Ray fra 1955 via Rotløs ungdom og Bigger Than Life, frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963), og den siste fasen av livet hans der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og in

TIFF 2022: I denne avsluttende podkastepisoden fra årets filmfestival i Tromsø oppsummerer vi årgangen og løfter frem et knippe filmer som har gjort spesielt inntrykk. Mellom åpenbare høydepunkter på programmet som Red Rocket, Licorice Pizza, Bergman Island og Drive My Car, har Montages' kohort sett et knippe markante filmer som har boblet under overflaten i forkant av festivalen. Blant disse er den tyske kinodokumentaren Mr. Bachmann and His Class, brasilianske Medusa (som vant TIFFs Aurora-pris) og det franske abortdramaet Happening, basert på Annie Ernaux' selvbiografiske roman (og vinner av Gulløven i Venezia). Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. God lytting!

TIFF 2022: I denne festivalpodkasten fra Tromsø fordøyer vi alle inntrykkene vi sitter igjen med etter å ha spist Paul Thomas Andersons Licorice Pizza. Blant nyårets kommende kinofilmer knyttes det særlig store forventninger til PTA (There Will Be Blood, Phantom Thread) sin nye nostalgiske Los Angeles-film, promotert som en slags pendant til Dazed and Confused (1993) og American Graffiti (1973). Desto større ble overraskelsen da vi innså at Licorice Pizzas referansenett er vesentlig mer finmasket enn som så – på godt og vondt. Dette er en skikkelig skrue av en pastisj som sitter godt for noen av oss, mens andre i panelet etterlyser stringens og kvassere redigering av det omfattende materialet. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. Episoden inneholder ingen spoilere. God lytting!

TIFF 2022: Britiske Joanna Hogg følger opp sin hittil mest profilerte film The Souvenir (2019) med en del 2 av samme fortelling, og vårt panel i Tromsø gikk den i møte med ulike forventninger. I The Souvenir: Part II (2021) følger vi Julie (Honor Swinton Byrne) sin sorgbehandling gjennom kunsten, idet hun arbeider med sin eksamen på den nasjonale filmskolen i London. Til vår overraskelse krever ikke dette andre kapittelet i Hoggs selvbiografiske diptyk at tilskueren er kjent med forrige del – selv om hovedpersonens tilstand og «filmene i filmen» springer ut av den traumatiserende relasjonen som var omdreiningspunktet i Part I. Sjekk også ut våre tidligere podkaster om Hoggs filmer (her, her og her), Henrik Nor-Hansens essay i spalten «Forfattere skriver filmkritikk», samt vårt intervju med Hogg fra 2020. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Roskva Koritzinsky og forfatter Maria Kjos Fonn. (Samtalen inneholder en spoiler for de som ikke har sett den første The Souvenir-filmen.) God lytting!

TIFF 2022: I denne første av årets festivalpodkaster fra Tromsø diskuterer vi Sean Bakers nye film Red Rocket, som vises i konkurranseprogrammet. Regissør og manusforfatter Sean Baker ble «allemannseie» for de fleste filminteresserte etter indie-suksessen The Florida Project i 2018. Hans energiske nye film, komedien Red Rocket, kretser rundt en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med), for så å legge sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son). Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget. Ved mikrofonene

I denne episoden snakker vi om japanske Hiroshi Teshigahara og hans modernistiske mesterverk Kvinnen i sanden (1964). På sekstitallet begynte japanske regissører for alvor å ta innover seg høymodernismen i europeisk film, og Kvinnen i sanden er merkbart inspirert av for eksempel Michelangelo Antonioni (L'avventura) og Alain Resnais (Hiroshima mon amour). Dette står i kontrast til tradisjonene som ble etablert av den japanske gullalderens mestere, og er emblematisk for den såkalte «nybølgen». Teshigaharas magnum opus er skapt i tett samarbeid med forfatter Kôbô Abe, og drar nytte av avantgarde-musikerens Tôru Takemitsus uttrykksfulle komposisjoner, og ikke minst Teshigaharas bakgrunn som billedkunstner for å levendegjøre en absurd fortelling om hobby-entomologen Niki Jumpei (Eiji Okada, kjent for sin rolle i Hiroshima, min elskede) som tas til fange av en metaforisk sandgrop. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

Ridley Scott hadde regi på to påkostede kinofilmer høsten 2021, The Last Duel og House of Gucci, lansert med noen ukers mellomrom. I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi begge, og spør: Er Scott tilstrekkelig inspirert til å løfte materialet han arbeider med? På tross av sine imponerende 84 år, er Ridley Scott fortsatt blant de mest aktive regissørene i Hollywood. Pandemien tvang ham imidlertid til å sette noe aktivitet på pause, så The Last Duel og House of Gucci ankom begge senere enn opprinnelig planlagt, med bare et par måneders mellomrom. Førstnevnte, av flere omtalt som «ridderfilmenes svar på Rashomon», mottok gode kritikker, men har gjort det oppsiktsvekkende svakt på kino; meningene om Scotts aksent-pregede familekrønike House of Gucci er delte, men billettsalget har vært som forventet (i alle fall med tanke på omikrons ankomst i desember). Vi starter samtalen med den ennå kinoaktuelle House of Gucci, der popstjernen Lady Gaga gestalter hovedpersonen Patrizia Reggiani i fortellingen om moteh