Bobcast

Den siste tiden har en rekke bøker og serier vært utsatt for hard kritikk av norske historikere. Marte Michelets bok "Hva visste hjemmefronten?" fra 2018 blir fremdeles sterkt beskyldt av fagmiljøet for å inneholde en rekke historiske feil. Nå blir også suksesserier som "Atlantic Crossing", "Chernobyl" og "The Crown" anklaget for å fremstille historien med betydelige fordreininger for underholdningens skyld, og ikke erkjenne ansvaret for å formidle korrekt historie for allmennheten. Hvem har rett til å formidle historisk kunnskap? Er dramatisering og kunstneriske friheter farlig for historiefaget - og folks forståelse av fortiden? I panelet: Svein Atle Skålevåg, professor i historie ved UiB, og Rasmus Slaattelid, senterleder ved Senter for vitenskapsteori ved UiB. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 16. februar 2021.

Skuespillerinnene var de første kvinner som markerte seg i den europeiske offentligheten som en samlet stand av profesjonelle, kunstnerisk kvalifiserte aktører. Da Norge fikk sitt første teater i 1827, ble skuespillerinnene viktige aktører på den kulturelle arena også her til lands. De var ikke bare kunstnere, men også yrkeskvinner med fast ansettelse og selvstendig lønn. Dette foredraget er basert på boken «Kunstnere og yrkeskvinner», som utkom i fjor, og forfatter Live Hov forteller her ytterligere om disse kvinnelige pionerene gjennom fremveksten av norsk teater på 1800-tallet, via «dansketiden» og det nasjonale gjennombrudd frem til Nationaltheatrets åpning i 1899. Via utvalgte skuespillerinner belyser Hov noen av de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for skuespillerinnenes karriere og livsløp, med utgangspunkt i deres egne, upubliserte brev til teatrets ledelse. «Kunstnere og yrkeskvinner» er skrevet som et bidrag til både teaterhistorien, kvinnehistorien og norsk kulturlivs historie. Live Ho

Det gamle året er bak oss, og foran ligger uendelig mange gode spillmuligheter. Spillteamet deler litt om hvilke spill de ser mest frem til, inkludert Monster Hunter Rise, det nye Dragon Age-spillet og nytt innhold til Tekken 7. De klarer også å forville seg inn på sidespor om spillopplevelser i bok- og tegneserieformat, samt irritasjon over abonnementsløsninger på konsollplattformer. Og, så klart, at ens vanskeligste motstander i slåssespill gjerne er dem som aldri før har rørt en spillkontroll.

Maria Kjos Fonn skriver gjerne i nattkjolen og lever med sine mørke karakterer selv om de til tider irriterer vettet av henne. Allerede som seksåring fikk hun «diagnosen» skribent av en ansatt i barnehagen, litt motvillig havnet hun akkurat der som forfatter og litteraturkritiker. Eivind og Håvard dykker ned i Marias «mørke» og besøker både den fryktede skrivesperren, selvaksept og manglende prestasjonspress i denne episoden av Skapelsesberetninger.

2020 er over (endelig?). I denne episoden snakker Lasse, Janette og Helene om hva som har skjedd i spillverdenen dette året. Det blir klaging over Playstation 5-lanseringen, oppdagelse av en spillserie som en har hatt fordommer mot, og et helt nytt spill som kom på tampen av året som fører oss på ville veier.

Sondre er etter egen diagnose en velmenende diktator i eget band Moron Police, og egentlig litt redd for å snakke om sin kreativitet i frykt for at den skal bli borte av for mye snakk. Melodiene bare daler ned i hodet på han, eller gjør de nå egentlig det? I fjerde episode av Skapelsesberetninger intervjuer Eivind Riise Hauge og Håvard Legreid musiker Sondre Skollevoll om kreativitet på humor og alvor, tekster som aldri kan deles og piano med sjel.

Historiker og bergenser Morten Hammerborg kommer i høst med boken Bergenseren - En historisk analyse og undersøker i dette foredraget hvordan «det bergenske» manifesterer seg, endrer seg og spiller seg ut ­- igjen og igjen. Bergens sterke byidentitet og bystolthet ansees som et særegent fenomen i Norge. Det «bergenske», i betydningen det som kjennetegner denne bykulturen og dens deltagere – «bergenserne», har likevel ikke blitt gjenstand for særlig oppmerksomhet i den omfangsrike litteraturen som eksisterer om byen. Du kan fylle flere biblioteker med lokal litteratur om allehånde sider ved Bergen. Sjangeren har til og med sitt eget navn – Bergensiana. Bergensiana-litteraturen har i regelen få analytiske og slett ingen vitenskapelige ambisjoner. På et plan fungerer den som lokal mimre- og underholdningslitteratur. På et annet fungerer dens voldsomme omfang som en viktig bestanddel i hvordan byen og bergenserne dyrker seg selv: Den bidrar til å skape og å vedlikeholde «det bergenske» og ideen om «bergensere

I motsetning til privat og frivillig sektor har offentlig sektor myndighetsutøvelse som viktig del av sin oppgave, og vi har gjennom COVID-19 fått en sjelden demonstrasjon på hvordan ulike myndigheter over hele verden har håndtert pandemien. Grensene for hva folk skal få bestemme og organisere selv er blitt utfordret og mange virksomheter har blitt skadelidende av pandemien og myndighetenes tiltak. I foredraget stilles spørsmålet om forventningene til hva det offentlige Norge skal løse er blitt for høye og om vi på veien har gitt for lite rom for selvorganisering og frie markedskrefter. Christine Meyer er professor i strategi på Norges Handelshøyskole. Ved siden av sin akademiske karriere har Christine betydelig erfaring både som politiker og toppleder i offentlig sektor. Hun var statssekretær i Bondevik II regjeringen og byråd i Monica Mælands byregjering. Christine ledet også Konkurransetilsynet og var administrerende direktør i SSB. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen O

#252: Ludofilene: Smakebit fra årets beste by Bergen Off. Bibliotek

I vår stengde Jordan raskt og kraftig ned grunna korona-pandemien, noko som har stagga spreiinga av viruset, men gått hardt ut over økonomien og sosiale rettar. I sommar oppløyste ein domstol den jordanske greina av Det muslimske brorskapet. Trass korona-restriksjonar, har det vore store demonstrasjonar som følgje av ei lengre konflikt mellom styresmaktene og ei fagforeining for lærarar – der foreininga er stengt ned og fleire av leiarane er arresterte. I dette føredraget skal vi bli betre kjend med Jordan, eit land som ofte har vorte sett på som ein roleg utkant i ein uroleg region. Føredraget vil sjå nærmare på Jordan si historie og geografi, med indre spenningar og ytre påverknad, for prøve å gje ein god kontekst til landet si rolle i regionen i dag. Denne månaden er det òg femti år sidan «Svart september», den korte og blodige borgarkrigen i 1970, som enda med at Den palestinske frigjeringsorganisasjonen (PLO) vart kasta ut av landet. Med eit historisk blikk vil føredraget fokusere på spørsmål som kva

Skredder-kunstner T-Michael elsker å reise, og tømmer hodet for inntrykk på transporten hjem. Hvordan Bergens stiligste mann har taklet å være corona-fast i hjembyen, og hva som inspirerer klærne hans, får du høre i den tredje episoden av Skapelsesberetninger. Håvard og Eivind tar en avslappet reise med T-Michael i et landskap av kreativitet og kvalitet i søm, stil og aubergin.

Det er en menneskerett å ikke bli domfelt i hemmelighet. Alle europeiske land har derfor regler om at straffesaker i domstolene skal være offentlige og åpne for innsyn for enhver. Men hvor mye og hva slags innsyn skal den tiltalte tåle? Kan man gjøre unntak i koronatider eller plikter domstolene å tilby fjernmøteteknologi for alle? Og hvorfor er reglene om dette så forskjellige i de nordiske land? Hvorfor kan alle få dokumentinnsyn i straffesaker som verserer for svenske domstoler, men ikke for norske? Og hvorfor kan man ikke filme fra svenske rettssaker? Og hva med alle sakene som blir henlagt og aldri kommer for domstolene: Kan du eller jeg eller pressen få innsyn i disse? Professor Ragna Aarli gir en oversikt over de mange mulige reguleringsalternativene for prinsippet om offentlige straffesaker i vår tid og stiller spørsmål ved hva som er ønskelig for Norge. Aarli er medieviter og professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktoravhandling om offen

Hvorfor skal alle være i par? Normen om at normale, oppegående, sunne og respektable voksne bør leve lange deler av voksenlivet i et parforhold står enormt sterk i Europa i dag. De aller fleste ønsker seg et parforhold, samtidig som svært mange lever utenfor et tradisjonelt parforhold, enten som single, som særbo, som lesbiske/homofile eller i kollektiv. Mens kravet om at paret bør bestå av mann og kvinne, ikke lenger er enerådende i Norge, så står normene om at parforholdet bør baseres på likhet (alder, klasse, utdanning etc), at det bør være langvarig (kanskje livslangt), at partene bør bo sammen, at det helst bør produseres barn, og at partene bør ha sex, sterkt. Med utgangspunkt i en undersøkelse i Bulgaria, Portugal, England og Norge, forsøker professor i kulturvitenskap Tone Hellesund å si noe om hvorfor denne kulturelle normen er så sterk, og om hvordan det oppleves å leve utenfor normen. Hun inviterer også til debatt om hva det er som gjør et voksenliv akseptabelt og verdig i Norge i dag. Kan vi

Nervepirrande, dramatiske, kontroversielle - straffespark har ein heilt særmerkt plass i fotballfolk sine hjarta. Meir enn tjue år etter at det hendte, kan alle nordmenn stadig hugse kor dei var då Kjetil Rekdal scora på straffe mot Brasil. Med ellevemetersmerket som omdreiingspunkt, tek den kritikarroste forfattaren Nils Henrik Smith lesaren med på ei høgst original og forunderleg reise gjennom straffesparkets brokete historie, frå den irske landsbygda på 1800-talet fram til dagens straffekonkurransar og VAR-kontroversar. Her er innsiktsfulle skildringar av legendariske skyttarar og målvakter. «11 meter» er eit oppkome av ukjende, ofte absurde anekdotar, fortalt med lidenskapen til ein ekte fotballkjennar. «Det beste som har skjedd norsk fotballitteratur sidan VM-bøkene til Jon Michelet og Dag Solstad. ... ei strålande fotballbok.» - Stavanger Aftenblad (Terningkast 6) «en vitenskapelig, humoristisk, litterær og informativ bok om straffesparkets historie.» - Bok365 (terningkast 5) «Fulltreffer om straff

Knapt ett år før nytt stortingsvalg har et nytt parti oppstått: Sentrum består av avhoppere fra den venstreorienterte fløyen i Kristelig Folkeparti, samt tidligere Arbeiderparti-byråd Geir Lippestad. Med hjertesaker som liberal innvandringspolitikk, FNs bærekraftsmål og bekjemping av økonomisk ulikhet vil partiet jobbe for å stille mandatsterke til neste høst. Det er langt fra første gang nye partier dannes kort tid før et potensielt maktskifte, og det stilles spørsmål ved hvilken effekt dette vil ha når både KrF og Venstre ser sperregrensen i hvitøyet. Med Bompengepartiet friskt i minnet er det sådd usikkerhet om Geir Lippestad kan kjøre en politisk snuoperasjon lik Birgitte Nyborg i den danske dramaserien Borgen. Hva skiller Sentrum fra eksisterende partier, og hvordan kan de påvirke stortingsvalget? Denne frokostsamtalen om Sentrum og den norske partisfære ble tatt opp på Bergen offentlige bibliotek den 27. oktober 2020. Deltakere er Dag Sele (styremedlem i partiet Sentrum), Anne Lise Fimreite (prof. i

Partilederstrid, sperregrense, koronarkrise. Det har stormet godt rundt partiet Venstre det siste året. Seirende ut av en av de mest omtalte lederkampene i nyere norsk poltikk sto Guri Melby igjen som leder av landets minste regjeringsparti. Etter sin inntreden i regjeringens krisetid gikk hun fra å være en ukjent backbencher til å bli en av landets mest omtalte politikere. Hvem er egentlig Guri Melby, både i poltikken og på privaten? Over kaffe og croissanter får Studentersamfunnet i Bergen besøk av Guri Melby for å bli kjent med kvinnen bak ministerposten, hennes politiske prosjekt og for å høre hvordan det egentlig står til med Venstre. I panelet: - Guri Melby, Kunnskaps- og Integreringsminister og leder av Venstre NB! Møtet vil finne sted på musikkrommet på Bergen offentlige bibliotek, ikke i Amalies hage som vi pleier.

Cesilie Holck skriver for å leve, men hennes siste roman er om døden. Som en dikterisk superhelt skriver hun raskere enn tanken og utgir seg for å være forretningskvinne på kafe. I andre episode av skapelsesberetninger dykker vi ned i Bergensforfatter Cesilie Holcks univers av lekehus, grenseløs nysgjerrighet og tvilsom moral.

Historiene om oppdagelsesreisende slutter aldri å fascinere, og historiene om Marco Polo, Kristoffer Columbus og Vasco da Gama lever i beste velgående. Men når vi snakker om oppdagelsesreisende, er det stort sett mennene vi hører om. Men hva med kvinnene? I dette foredraget tar Anne Margrethe Konow Lund oss med på en reise gjennom i historien, og forteller om alle de kvinnelige oppdagelsesreisene historien har glemt. Anne Margrethe Konow Lund er pensjonert lektor og underviste en årrekke i historie, geografi og fransk.

Er det en idealist eller en ironiker vi møter i Henrik Wergelands diktning? Eller noe av begge? Dette er et av spørsmålene Jørgen Sejersted, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, vil drøfte nærmere i denne forelesningen. Sejersted vil også se nærmere på mottakelsen av Wergelands diktning, den såkalte Wergeland-resepsjonen, og han vil ta utgangspunkt i Erik Bjerck Hagens fremstilling av denne i boken Norsk litteratur 1830-1875 (2019). Sejersted er i dag dekan ved Humanistisk fakultet, men har forsket på og publisert mye om mange ulike felt innen norsk og nordisk litteratur, med særlig vekt på den eldre litteraturen. Opphavsrett til bildet: no.wikipedia.org

Ludofilene er tilbake med en ny podcast om spillmusikk!