Bobcast

by:Larm, Norges største bransjefestival for musikk, hadde i år for første gang like mange kvinnelige artister som mannlige. Hvorfor skjer dette nå, og hva betyr det for framtiden til norsk musikk? Mens kvinner hører på både mannlige og kvinnelige artister, hører menn mer på andre menn. Det er fremdeles færre kvinnelige musikkanmeldere enn mannlige, og inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige artister øker. Hvilke ekkokamre og utfordringer skaper dette? Og hvilke holdningsendringer har bransjen gjennomgått for å muliggjøre bølgen av kvinnelige artister? Følgende panel belyser utfordringene kvinner i musikkbransjen står overfor, og feirer fremgangen som har skjedd de siste årene: - Vilde Tuv, Bergensbasert artist, låtskriver, produsent og selvutnevnt one-woman-band - Erik Egenes, presseansvarlig by:Larm - Charlotte Myrbråten, musikkritiker i Klassekampen, DJ, og tidligere redaktør av magasinet Fett Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, den 10. mars 2020.

I dette kåseriet forteller Gunnar Staalesen om de viktigste og største av bybrannene i Bergen, fra den aller første i 1170/71 til den siste i januar 1916. Staalesen har i flere av sine bøker beskrevet store bybranner. Bergensbrannen 1916 i 1900. Morgenrød og storbrannen i 1702 i Brennende Gull, og i 2016 ga han sammen med Jo Gjerstad ut en stor dokumentarbok om brannen i 1916. Foredraget finnes også som video på Youtube-kanalen til Bergen offentlige bibliotek. Opptak gjort på lokalhistorisk avdeling, bak lukkede dører i biblioteket, den 27. mars 2020.

Kroniske sykdommer – egen omsorg og helsevesenets oppfølging. God folkehelse er i stor grad avhengig av systematisk forebygging på et overordnet og individuelt nivå. Forebygging er likevel den vanskelige biten å gjennomføre i praksis, og det har resultert i ulik vektlegging på dette både i kommune- og spesialist helsetjenesten. Forsker Beate-Christin Hope Kolltveit snakker om forholdet mellom egen omsorg og helsevesenets oppfølging, i et foredrag med utgangspunkt i kroniske sykdommer som diabetes type 2 og kronisk obstruktive lungesykdommer. Hope Kolltveit er spesialsykepleier og førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole. Dette opptaket ble gjort ved Bergen offentlige bibliotek den 11. mars 2020.

Kunstig intelligens er i frammarsj for å revolusjonere helsetenesta. Ved hjelp av nye metodar vil ein kunne stille meir presise diagnosar og få betre tilpassa medisin for enkeltpersonar. Fleire sjukehus i verda har allereie begynt å ta i bruk kunstige intelligensar som kan stille enkelte diagnosar raskare enn legane kan. Slike nyvinningar sparer menneskeleg arbeidskraft for hovudbry og frigjer tid til andre oppgåver, men populærvitskapen viser ei rekkje skrekkscenario og KI som ein øydeleggande teknologi. Kor realistisk er eigentleg slike framstillingar? Tek vi eit steg tilbake, er det nokre viktige spørsmål som treng å diskuterast. Kjem utviklinga til å redusere menneskeleg kompetanse innan helsesektoren? Vil vi få robotlegar i framtida eller er dette rein fiksjon? Kva etiske og samfunnsmessige konsekvensar vil vi bli nøydt til å diskutere om ein skal kunne realisere robotlegen? Paneldeltakere er Klas Pettersen (leder for NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium), Ishita Barua (lege og f

Gunnar Staalesen i samtale med Torgrim Titlestad. Titlestads "Ustoppelig" er en selvbiografi om en krevende oppvekst i den kalde krigens Norge. Allerede 9 år gammel havnet Torgrim på Politiets Overvåkningstjenestes hemmelige lister på grunn av at foreldrene hadde vært kommunister. Med livaktige beretninger fra dramatiske hendelser i hovedpersonens liv får vi en innsikt i flere ubegripelige forhold i Norges nyere politiske historie. I dette opptaket fra 2. mars 2020 på Bergen offentlige bibliotek er det forfatter Gunnar Staalesen som intervjuer. Forfatterne er begge fra Bergen og gikk i samme klasse på Bergen Katedralskole på 1960-tallet. Boken Ustoppelig utkom februar 2020.

Hvordan er det å vokse opp med en skrivende far og hva førte til at Aslak Nore selv ville skrive? Hva synes de egentlig om hverandres bøker og prosjekt? Hva gjør at den ene er besatt av klasse, og den andre av krim? Disse, og mange andre spørsmål, diskuteres her av Kjartan Fløgstad og Aslak Nore, i samtale med bibliotekets Charlotte Myrbråten og Marie Amdam. Dette arrangementet var del to i en serie om litterære foreldre og barn. Liveopptak fra Bergen offentlige bibliotek den 27. februar 2020.

Etter kommunevalget i 2019 sitter MDG med politisk makt i byer som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og flere andre. I tillegg viser nasjonale målinger at partiet stiger og ofte havner i en vippeposisjon på stortinget. Både ut i fra meningsmålinger innad i partiet og samarbeidspartnere i de fleste kommunene, samarbeider MDG oftere med venstresiden og Arbeiderpartiet enn med høyresiden. Men hva vil skje dersom Arbeiderpartiet trenger både Senterpartiet og MDG for å danne ny regjering? Følgende panel diskuterer her hva MDG som et styringsparti vil bety for nasjonal og lokal politikk: - Morten Myksvoll, politisk kommentator i BT. - Marte Ingul, stabssjef ved byrådslederens kontor i Oslo (AP) - Thor Haakon Bakke, byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen (MDG) Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek den 25. februar 2020.

Klimaendringene skjer nå. Også i Norge, og på Vestlandet. Økt ekstremvær som flom og skred kan føre til flere skader, både på naturen og økonomien. Derfor må vi forberede oss på klimaendringene som er her nå og de som kommer. Hvordan jobber vi med klimaberedskap? Hva slags ekstremvær kan vi forvente oss fremover? Hvordan ville den norske samfunnsberedskapen taklet det om det ble skogbranner lik de som har herjet i Australia? Paneldeltakere er Anita Verpe Dyrrdal (Klimaforsker og leder i Norsk klimaservicesenter), Anne Catherine Fasmer Eide (seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestland) og Marianne Karlsen (seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet/leder for klimakonvensjonens underkomité for implementering). Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, den 11. februar 2020.

Samfunnsforsker Simon Neby tar i dette foredraget for seg noen av mytene rundt omstillingen til et fossilfritt og bærekraftig samfunn. Neby kommer inn på spørsmål som individets ansvar, klimaskepsis, hva som menes med vitenskapelig konsensus, norsk olje og klimagassregnskapet. Det rent naturvitenskapelige holdes litt på avstand, til fordel for drøfting av mer samfunnsfaglige størrelser. Hvordan skal vi som enkeltpersoner og samfunn forholde oss til klimaendringene? Simon Neby er forskningsprofessor ved NORCE Samfunn, i forskergruppen Klima, miljø og bærekraft. Han er statsviter, og jobber med en rekke problemstillinger knyttet til klima og omstilling - men aller mest med hvordan politikk og styring virker. Han er også tilknyttet Senter for klima- og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen og Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (NORADAPT). Foredraget var i regi av Bærekraftige liv, og fant sted på Bergen offentlige bibliotek den 24. februar 2020.

"Et nidskrift", var tittelen på Frode Helmich Pedersens omfattende slakt av den svært omdiskuterte boken "Politivoldsaken. Norges største forskningsskandale", av Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen. Forfatterne etterlyste på sin side at noen av kritikerne av utgivelsen turte å møte dem i åpen debatt. Den 04.03.2020 skjedde nettopp et slikt møte på Bergen offentlige bibliotek, da Frode Helmich Pedersen møtte Bjarne Kvam og Per Christian Magnus til duell. Er dette kulminasjonen av det intense ordskiftet rundt boken, eller vil debatten fortsette? I panelet er også filmskaper Trond Kvist, som i 1995 tok for seg politivoldsaken i Bergen i dokumentarfilmen Boomerang.

London, 11. oktober 2007: Verden ser en omfangsrik dame på snart 88 år klatre ut av taxien etter en handletur: «Oh, Christ», lyder det oppgitt fra Doris Lessing idet hun mottar nyheten om at hun har vunnet nobelprisen i litteratur. Snart sitter hun bredbeint foran sitt eget hus i London, håret i en knute i nakken, et bredt smil om munnen. Elisabeth Beanca Halvorsen går bak denne suverene og aldrende fasaden i sitt portrett av en av det forrige århundrets mest markante forfatterpersonligheter. Det som starter med nysgjerrighet, utvikler seg til en mangeårig forfølgelse av Doris Lessings liv og verk: Hun dykker ned i litteraturen og jakter i felten, blant annet i Lessings andre hjemland Zimbabwe. Tre notatbøker flettes sammen til en bok, som inkluderer lesninger av Det synger i gresset, Den gylne notatbok, Det femte barnet og mange flere. Foredraget du kan høre her, kan gi deg et stort innblikk i Doris Lessing forfatterskap og liv. Denne podcasten er et opptak av et arrangement ved Bergen Off. Bibliotek, 26.

20 år er gått sidan verda møtte 2000-talet med frykt for total digital kollaps, også kalla Y2K. I løpet av desse åra har det skjedd svært mykje, men ikkje akkurat Y2K. Korleis har desse hendingane slått ned i litteraturen? Går det an å finne særtrekk ved den nyaste litteraturen? Litteraturkritikar Marta Norheim i NRK har gjort nokon observasjonar som ho deler med bergenske boklesarar.

Kan klimautviklingen vi i dag ser skyldes naturlige variasjoner, eller er våre klimagassutslipp årsaken? Med snart 8 milliarder mennesker på jorden, virker det nesten håpløst å redusere våre miljø- og klimaavtrykk. Men selv om folk flest er kinesere, betyr ikke dette at klimagassutslippene per nordmann er små. I dette foredraget gir professor Helge Drange en liten gjennomgang av status – og ser på hvilke aktiviteter som gir utslipp og hva vi kan gjøre. Helge Drange er professor på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitetsbiblioteket, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 12. februar 2020.

Mennesker har alltid fortalt hverandre historier, og historier påvirker hva vi tror på og hvordan vi oppfatter verden. I politikken kan en god historie være avgjørende for om du tror på et parti sine løsninger, eller en politiker sin troverdighet. Synes du Jonas Gahr Støre er en “tåkefyrste”, eller at regjeringen var “blå-blå”? Hvem tok egentlig FrP ut av regjering? Hvordan den politiske historien fortelles er jobben til såkalte “spinndoktorer”, som jobber med å spinne den politiske debatten i sine klienters favør. Er det slik at spinndoktorer egentlig bare er ute etter å lure befolkningen, eller kan det faktisk være positivt å legge en strategi for politikerne sine budskap? Panelet som diskuterer dette er: Magnus Hoem Iversen, postdoktor i strategisk kommunikasjon ved UiB, samt tidligere kommunikasjonsrådgiver for Ap i Bergen. Chris Jørgen K. Rødland, bystyremedlem (H) og konsulent i Geelmuyden Kiese, samt tidligere politisk rådgiver for byrådet i Bergen. Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostm

Valentinesdate med Eirik Lande. Lenge før internett og datingappene tok over markedet, var kontaktspaltene redningen for dem som søkte kjærlighet, vennskap eller bare et lite eventyr. Tusenvis av kvinner, menn, pensjonister, fengselsfugler, bønder, byfolk, uforskyldt skilte og ulykkelig gifte prøvde lykken i norske blader og magasiner. Innimellom alle de streite og formelbaserte annonsene er det komisk gull. Tinder i gamledager-prosjektet handler om de snåle, de oppfinnsomme, de klønete, de håpløse, de vulgære, de fordomsfulle og de med total mangel på selvinnsikt. Eirik Lande har gitt ut bøkene Tinder i gamledager (2019) og Mer Tinder i gamledager (2019) på Spartacus forlag. Han driver instagramkontoen @tinder_i_gamledager som har mer enn 70.000 følgere. Foredraget handler om hvordan ideen ble til og hva han har funnet ut etter å ha lest mer enn 30.000 kontaktannonser fra det glade 1900-tallet. Denne podcasten er et opptak av et arrangement på Bergen Off. Bibliotek 14. februar 2020.

Møt de to mest gåtefulle kvinnene i norsk middelalderhistorie i en fascinerende beretning om begjær, klassereiser og maktspill – og om giftmord, hekseri og død. Sigbrit drev vertshus i Bergen da Christian, arvingen til den danske og norske tronen, besøkte byen. Under oppholdet ble Christian betatt av den unge Dyveke, og med moren Sigbrits velsignelse ble hun hans elskerinne. Foredrag ved forfatter Øystein Hellesøe Brekke. Denne podcasten er et opptak av et arrangement ved Bergen Off. Bibliotek, 28. januar 2020.

Et forfattermøte med debutant Julie Stokkendal. Tea og moren flytter fra byen til bygda for å starte på nytt. Tea prøver å finne seg til rette i det nye huset, hun går mellom rommene og venter på noe, leter etter noe, men hun vet ikke hva. Hun vokser opp, får venner, møter Markus, mens moren fortsetter å lengte etter pappaen som forsvant før Tea ble født. "Dagene" er en roman om å være datter, mor og kvinne. Om ensomhet, tosomhet og kjærlighet, om å få lov til å være barn og få lov til å bli voksen. Om å si ja og nei. Og om håp. Julie Stokkendal, født i 1990, oppvokst i Sandvika og bosatt i København. Hun er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Dagene er hennes første bok. 12. februar 2020 møtte hun forfatter Pedro Carmona-Alvarez til samtale om sin debutroman. Podcasten er et opptak av et arrangement ved Bergen Off. Bibliotek

Hva betyr det at Norge skal implementere en "rusreform"? Hva blir annerledes når helseministeren sier at bruk, besittelse og erverv fremdeles skal være forbudt? Hvilke reaksjoner vil brukere kunne få, og hvilken betydning vil dette få for etablerte tiltak som ungdomskontrakter? Vil det få konsekvenser for måten rusavhengige blir møtt på i helsevesenet? Kenneth Arctander er informasjonsansvarlig i RIO og sitter i Rusreformutvalget, han presenterer her hovedlinjene i den nye rapporten. Opptak fra folkemøte om rusreformen ved Bergen offentlige bibliotek den 5. februar 2020. Møtet var i regi av Foreningen for tryggere ruspolitikk.

Den 14. oktober i 2019 åpnet Universitetsmuseet i Bergen dørene etter en lengre periode hvor det har vært stengt for publikum. De tre første månedene etter åpningen hadde de hele 50 000 besøkende som har latt seg begeistre av både gamle og nye dyr, og spennende nye utstillinger. Men hva har egentlig foregått i perioden museet har vært stengt for publikum? Dette foredraget handler om renoveringen av Norges første museumsbygg, og utfordringene med å kombinere modernisering og ny teknikk med antikvariske overflater og tilbakeføring. Og om løsningene. Blant annet hvordan få en elefant ut av rommet - bokstavelig talt! Foredragsholder Marie-Louise Lorentzen er malerikonservator og driftsleder for bygg & sikkerhet ved Universitetsmuseet i Bergen. Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole. Opptak fra 22. januar 2020, Bergen Off. Bibliotek.

Er gnagsår et høyverdig litterært tema? Og hva med vandresko? For ikke å snakke om opplevelsen av å være kliss våt, iskald og fullstendig avhengig av votten som holder på å blåse bort i vinden? Birger Solheim har gått på jakt etter slike opplevelser i dikt, romaner og reiseberetninger fra ca. 1750 og fram til 1930. I dette foredraget får du høre om Johann Wolfgang von Goethe sin vågale og hemmelige reise til toppen av fjellet Brocken i vinterstormene i desember 1777. Du får høre om Gottfried Seume som gikk 3000 km til fots fra Leipzig til toppen av vulkanen Etna og tilbake. Solheim viser at man kan lese høyverdig litteratur også på jakt etter det helt enkle og konkrete, f. eks. tips om hvordan man helst bør legge opp en vandring for å få best mulig utbytte. Hvordan utnyttet f. eks. filosofien Nietzsche lange vandringer for komme i en sinnstilstand som kunne frambringe lynglimt av erkjennelse? Foredraget belyser også hvordan vårt forhold til vandring, distanse, smerte, utmattelse og kulde har endret seg i løp