Relasjonspodden Med Dora Thorhallsdottir & Kjersti Idem

I alle år etter skilsmissen har "Stine" lekt one big happy family med eksen, barna, nåværende kjærester osv. Men egentlig synes hun han er en j**la dust - lyst til å kvæle ham rett og slett. Nå snakker ikke far og sønn sammen, og hun er usikker på hvordan hun skal forholde seg til dette. "Jeg har nylig trådt inn i 40 åra, og lurer på om aldringen har gjort meg litt for sær?". "Frøken Introvert" lurer på om det er greit eller ikke å skygge banen og ha mer tid for seg selv, heller enn å drive med smalltalk, som hun har gjort hittill. Søsteren til "Stine" vil veldig gjerne være veldig mye sammen med "Stine". Mye mer enn hun egentlig orker... Spørsmålet er: "Jeg trenger å fortelle henne hvordan dette påvirker meg, men jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det uten å såre henne noe helt forferdelig".

Sønnen til "Desperate Stine" er 18 år og gjør stort sett som han vil. Fester som en gal, kommer hjem på morgenkvisten, tar tatovering uten samtykke - listen er lang. Og det helt umulig å snakke med ham. Hun vil gjerne ha tips og tanker om hvordan håndtere situasjonen. "Stine" hadde drømmejobben, men en fæl kollega gjorde at hun endte med å si den opp. Selvfølelsen fikk seg en skikkelig trøkk, selvom hun egentlig er ufattelig stolt over seg selv som klarte å ta ansvar å stå opp for seg selv. Men tar dette litt vel mye plass fortsatt?

Generell oppdatering fra bryllupsreise, sommeren og livet generelt. I tillegg til det vi egentlig driver med: "Jeg ønsker å gjøre det slutt! Men, føler jeg må holde ut i ferien". "Feline" har drevet og tilpasset seg kjærestene sine, men nå er hun sliten av det. En liten pep talk er på gang. "Stine" går gjennom et samlivsbrudd og trenger hjelp til å hjelpe barna med de vanskelige følelsene sine. Barna er 6 og 9 år og hun føler at hun ikke når frem når hun prøver å snakke om følelser. "Bør jeg slutte med 'masingen' min og heller bare si at jeg er der for dem? Eller aldri gi meg?"

Vi har fått mail fra en "Petter" som er der for barna sine og og vil leke med og gjøre alt for dem. "Men de siste ukene har jeg vært lei meg og lurer på hvorfor min far aldri brydde seg om meg". "Stine" har det på mange måter bra, men hun er så tiltaksløs! Hun blir overveldet når det skjer mye, og alt blir et salig kaos. Hun har to små barn, og fikk hjerneslag etter førstemann. Og er selvstendig næringsdrivende. Kan dette han noen sammenheng mon tro? Datteren til "Fortvilet mor" ble voldtatt som 15-åring. Nå har det gått 10 år, og hun har blitt deprmiert, kan ikke jobbe osv. Hvordan kan mor og far hjelpe datteren sin?

..... og Petrus synes ikke det er SÅ fett å gå på den konserten da. Bør han si noe, eller bare late som han overhodet ikke bryr seg? "Stine" spør: "Ikke spør meg hvilken rosa enhjøringsverden jeg har gjemt meg i, men jeg har nettopp forstått at det er noe som heter relasjonsvoldtekt, at man kan bli voldtatt av den man er i relasjon med. Plutselig forstår jeg at det er dette jeg opplevde i mitt tidligere forhold. I flere år. Hvordan skal jeg forholde meg til dette med ordet voldtekt som er så vanskelig å snakke om og identifisere seg med." En annen "Stine" har store problemer med å tro på at andre mennesker vil henne vel. Hvis hun får et kompliment, tenker hun at personen mener det ironisk eller har en ond hensikt bak kommentaren. Hun bruker mye energi på å evaluere egen oppførsel i etterkant når hun har vært sosial. Det viser seg jo at alt dette kommer fra et sted, og det kan jo faktisk gjøres noe med.

Det ble et høyt og rungende JA da Dora og Jan Tore giftet seg i helgen! Hurra!!! Du får selvfølgelig et lite referat i dagens episode. "Deppa Stine" derimot, er veldig gifteklar, men mannen hennes (som fridde til henne for 12 år siden), er ikke så klar for giftemål. Hva skal hun gjøre? Bare finne seg i å aldri bli gift? "Petter" har et dilemma: samboeren hans vil gjerne teste ut sex med kvinner, etter at hun har kommet ut av skapet som biseksuell. Hvordan går de fram? Vi har fått en oppdatering fra "Fastlegen" når det gjelder påvist HPV-virus og eventuell utroskap (som du kan høre om i en tidligere episode, der gynekologen var bastant på at mannen til en "Stine" måtte ha vært utro).

Søsteren til kjæresten til "Stine" overser henne totalt. "Helt fra første øyeblikk jeg skulle møte henne, og da mener jeg absolutt FØRSTE møte, har hun ikke gitt meg et blikk, ingen spørsmål, ingen interesse for meg som person, og jeg har opplevd at hun ikke en gang svarer når jeg snakker til henne. Hun behandler meg ganske enkelt som luft" Hva er i sving her, og hvordan håndtere dette når de møtes? Hvorfor er kulturen i Norge sånn at det er allemannseie og helt greit å kommentere andres kropp når det er en baby inni der? Innsenderen er gravid for tredje gang, og begynner å bli lei.

OBS: Veldig rørende og oppløftende tilbakemelding fra "Sara" som ble giftet bort da hun var 12 år, og hadde mye grums i relasjonene sine. Gynekologen til "Susanne" oppdaget at mannen hennes må ha vært utro, men dette har hun aldri fortalt til ham. De er skilt nå, men hun vil gjerne fortelle ham at hun vet. Men hvordan, med verdigheten i behold? "Stineline" er på dateren, og har nå bestemt seg for å satse på en av de to hun har møtt den siste tiden. Finnes det noen smooth måte å si dette på til han andre? Livet til "Stina" er det motsatte av det hun så for seg at det skulle bli. Liten omgangskrets der hun bor, få venner, veldig dårlig økonomi, en samboer som er mer som en venn hun driver familien AS sammen med og en jobb som er altfor dårlig betalt. Hvordan angripe dette?

Etter et kjipt brudd med barn, deling av hus, uoverensstemmelser osv, var det veldig digg for "Stine" å møte en "Petter" med ting på stell. Etter en stund derimot, møtte han veggen, og der har han egentlig blitt. Vi drodler: Hva skal man tåle å utsette seg for over tid, psykisk helse i et forhold, grensesetting og litt sånn i forbindelse med det. "Stine" knekker stadig sammen fordi det er så vondt å oppleve ham sånn og det er så lite hun får gjort.

Hilde Østby har skrevet bøker som er midt i blinken for alle som identifiserer seg som Stine eller Petter (eller begge deler). Blant annet om ensomhet og "Mageboka" - en slags "anti slankebok". Her får du sju steg mot å like kroppen din! Blant annet. Historien hennes ligner mange av våre lytteres, og temaet er nok gjenkjenbart for mange.

"Mini-Stine" overtenker forholdet til kjæresten veldig mye. "Triggeren er som regel at jeg har fått mindre oppmerksomhet over en liten periode og det påvirker ALT: «Hvor glad er han egentlig i meg, er han lei av meg, vil han ikke tilbringe tid med meg, hvorfor tar han ikke initiativ til sex nå, er han lei av å ha sex med meg», og listen fortsetter… "

Vi har fått en oppløftende oppdatering fra en Power Stine, som har tatt grep siden hun sendte oss mail tidligere!! Mange kjenter/kvinner sliter med å bli tatt på alvor i forskjellige situasjoner, og spesielt innenfor helseindustrien, mener "Feminist Stine". "Kan dere gi noen tips til hvordan en kan bli tatt seriøst på legebesøk uten å bli avvist? Og hvis en blir avvist, hvordan kan en insistere på å bli hørt?" "Stinemor" lurer på hvordan hun faktisk kan akseptere at moren aldri vil bli slik hun ønsker eller kommer til å gi henne det hun trenger. Hva innebærer det å akseptere, hvor gjør man av de vonde følelsene som fremdeles er der, og må de helt bort? Moren til "Nevrotiske Stine" var, ikke overraskende, veldig overbeskyttende og hun har vokst opp med at alt er farlig, og katastrofer kan skje når som helst. Hun har fire barn som begynner å bli store, og farene lurer rundt hver sving. Hvordan kan hun best få sove om natten?

I følge "Mamma-Stine" har hun blitt aseksuell etter graviditet og fødsel. Hun har absolutt ikke lyst på kos eller nærhet fra samboer og har mer enn nok med babyen. "Vi har lyst til å holde sammen, men er det er mulig å få tilbake en gnist som nå er fullstendig død? Håpet vårt er at vi holder ut de første årene med veldig små barn og at vi kan bli mer kjærester igjen etter det, men er det noe vits å håpe på?"

Den voksne datteren til "Linn" tok foreldrenes brudd tilsynelatende ok, men nå er det litt utfordrende å kommunisere enkelte ganger. Hun kan ofte gå i offerrollen og blir sår og sta. Hvordan fortelle dette på en human måte? "Stine" har vært tydelig på at hun ikke vil ha barn, men samboeren gjennom seks år vil gjerne bli far. Hun klarer ikke å bestemme seg, og synes det er vanskelig at dette store valget ligger på hennes skuldre. For litt over ett år siden oppdaget "Sinna-Stine" at mannen hennes gjennom nesten 15 år hadde vært utro i flere måneder. Hun ante ingenting før hun så en melding på telefonen hans. Dagen etter fortalte han barna om den nye flammen og flyttet ut. Tre måneder senere flyttet han sammen med den nye kjæresten i hennes hjemby, med hennes barn. Hun er sinna, men skulle ønske hun klarte å være venn med eksen og feire merkedager og høytider sammen.

Etter et ekteskap og et ganske godt under middels forhold møtte "Etnis" en vidunderlig mann. De hadde det snasent helt til han ble mer fraværende, og det viste seg at han hadde kjæreste! Så nå er det litt vanskelig å date igjen...

Etter 18 år i et psykisk voldelig forhold skilte "Sliten-Stine" seg etter utbrenthet, PTSD-diagnose, og en generell følelse av å være en skygge av seg selv. Hun får fortsatt voldsomme reaksjoner på kommunikasjon med ham, men er ikke helt sikker på at hun har vært utsatt for psykisk vold - han var jo grei også..... Venninnene til "Stine" har gradvis kuttet ned på kontakten med henne, og hun lurer på om hun rett og slett blir ghostet? Hun ønsker å beholde vennskapet men hvis det fortsetter som nå vil hun gå videre og bruke tiden sin på andre. Etter 11 år som kjærester har samboeren til "Stine" sagt at han ikke har de samme følelsene lengre, at de ikke har noe felles prosjekt osv. Siden det har hun gått på nåler, og lurer på om og når det er innafor å ta dette opp med ham igjen.

Både "Stine" og kjæresten har endel "emosjonelle sår", og kan fort havne i dårlige mønstre som ikke er godt for noen av dem, og forholdet henger i en tynn tråd. På gode dager derimot, er hun på sitt aller lykkeligste, stormende forelska og alt føles lett og mulig. Hvordan få flere av de dagene?

Etter skilsmissen har "Stine" og barna hatt særdeles lite kontakt med faren deres. De skal snart i et selskap sammen, og hun lurer på hvordan hun kan forberede seg og barna best mulig. Avvisning på avvisning opp gjennom livet preger "Stine", og hun lurer på om det kan være grunnen til at det er så vanskelig å gå fra han fyren som viste seg å være gift, gitt! Eller er hun bare god gammeldags forelsket? Ensomhet er dessverre ganske utbredt, og vi drodler rundt temaet "hvordan få venner i voksen alder".

Mannen til "Frustrert Dame" har voksne barn, som ikke tåler at faren har ny kjæreste. De har kuttet konktakten med ham, og strekker seg langt for å gjøre forholdet og livet til faren og stemoren surt. Hvordan kan hun best forholde seg til dette?

Refrenget som gjentar seg i hodet til "Sorgtunge Stine" er: "Jeg klarte ikke å passe godt nok på dem". Hun snakker om de voksne guttene sine, og spesielt lillebror, som har hatt utfordringer etter foreldrenes brudd, i tillegg til sent oppdaget autismediagnose. "Hvordan skal jeg leve med dette? Det spiser meg opp!" Moren til "Stine" vil veldig gjerne være mye sammen med datteren og barnebarnet. Veldig mye mer enn det "Stine" vil. "Kan dere hjelpe med å sette tydeligere grenser? Hva gjør jeg når hun bare dukker opp?"