Bobcast

Skrivekunstakademiet inviterer til haustens andre temakveld på Bergen Offentlige Bibliotek. Øyvind Berg, som debuterte i 1982 med diktsamlinga Retninger, har eit spannande og variert forfattarskap som inneheld lyrikk, dramatikk og gjendikting. I tillegg er han ein av drivkreftene bak teatergruppa Baktruppen. Hos oss vil han ta for seg nokre trekk som er felles for dramatiske tekstar gjennom alle tider, og ikkje minst undersøke eit par nyare dramatiske fenomen. Saman med kollega og lærar ved Skrivekunstakademiet, Cecilie Løveid, snakker Øyvind Berg om å krysse sjangergrensene, men òg heilt enkelt om det å skrive. Temakvelden representerer avslutninga på haustens kurs i dramatikk for studentane på Skrivekunstakademiet. Foto: Rolf M. Aagaard

Skrivekunstakademiet inviterte til temakveld med Cathrine Knudsen om hennar seinaste roman. Ho fortel om arbeidet med boka, om det å skrive, og om romanen generelt, før ein samtale mellom henne og kveldens programleiar Tormod Haugland. Knudsen har motteke strålande kritikkar for fleire av bøkene sine. Manuell (2014) vart i Dagens Næringsliv kalla årets skarpaste roman, medan Morgenbladet sin bokmeldar utropte boka til ein merkestein i romanåret. Arrangementet markerte slutten på haustens romankurs ved Skrivekunstakademiet, der Knudsen har vore gjestelærar. Foto: Anna Julia Granberg/Blunderbuss

"Går du nå, er du ikke lenger min datter" er Anne Bitsch sin fortelling om en oppvekst med en psykisk syk og alkoholisert mamma. Ved å lete i gamle brev, dagbøker, offentlige arkiver og i samtaler med mennesker som kjente dem, prøver forfatteren å finne svar på hvordan en familie kunne gå i oppløsning uten at noen grep inn. Det er en personlig bok om overlevelse og tilgivelse, som tar parti for de barna som ikke selv kan fortelle hvordan de har det når mor eller far drikker. Anne Agnes Kirstine Bitsch (f. 1978) er en dansk-norsk forfatter, forsker og feminist. Hun har arbeidet med menneskerettigheter, kjønn og seksuell vold i en årrekke. Podcasten starter med at Bitsch leser fra boken sin.

Når Knut Nærum gjestet biblioteket for å snakke om sine favoritter fra kjernesamlingen, ble det en kveld i fabelprosaens navn, skjønt ikke den eventyrlige og magiske delen av den. De utvalgte bøkene tar for seg blant annet dystopiske fremtidssamfunn og vitenskapens fallitt. Utgivelsene spenner fra tidsrommet 1818-2003, mens handlingen i bøkene spenner fra 1700-tallet til år 802 701. Det er bare å glede seg til et etterlengtet påfyll av dystre visjoner for menneskeheten. Og kanskje en og annen vits.

Biblioteket i Bergen har en kjernesamlingen bestående av hundre gode bøker vi har valgt ut og vil vie ekstra oppmerksomhet. Vi inviterte forfatter, dramatiker, poet og matematiker Kjersti Annesdatter Skomsvold til å velge seg fire favoritter fra denne samlingen. Valget falt på Forbrytelse og straff, Glassklokken, Fuglane og Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten. Her kan du høre hvorfor. Foto: Fredrik Bjerknes

Når er angsten en naturlig del av livet som de fleste føler på iblant, og når er den et tegn på alvorlig sykdom? Denne kvelden undersøker vi angst fra flere vinkler, både gjennom filosofiske betraktninger og med konkrete eksempler på samtalebehandling og medikamentell behandling. Og, ikke minst: en gjennomgang av ting som definitivt ikke hjelper på angst. Dette er den andre kvelden i en serie på BOB, der Andreas J. Landsnes, overlege på psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, foredrar om fire ulike tema knyttet til psykiatri og psykologi. (Illustrasjon: Håvard Legreid)

Åpenheten rundt livet med bipolar lidelse vokser stadig, etter at flere kjente mennesker har stått frem med sine egne historier og utfordringer. Stadig flere får påvist denne lidelsen, men hva vil det egentlig si å være bipolar? Hva er symptomene, behandlingen og fremtidsutsiktene for de som får sykdommen? I dette foredraget kan du lære om bipolaritetens historie, dagens behandling, og fremtidens behandlingsformer. Dette er det første programmet i en ny serie på BOB, der Andreas J. Landsnes, overlege på psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, foredrar om fire ulike tema knyttet til psykiatri og psykologi.

Metanivåene er skyhøye når programlederne fra P2-Salongen, Christine Lossius Thorin og Jørgen Strickert, gjester Den gode samtalen. Sammen med Marie Amdam og Sondre Torbjørnsen snakker de om salonghistorier, vrange radiogjester, hvordan det er å gråte på direkten, og hva som fører til – nettopp – den gode samtalen mellom mennesker. Den gode samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.

Oddny Irene Miljeteig er litt av en dame. En gang drømte hun om å bli arkeolog eller misjonær. Nå er hun politikerveteran, kreftoverlevende, og nylig avtroppet nestleder i SV. I Den gode samtalen prater hun med Marie Amdam og Sondre Torbjørnsen om alle disse tingene, men også om sin forkjærlighet for Bruce Springsteen og røde strømpebukser, og hvordan livet har formet henne som politiker. Den Gode Samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.

Den 18. april 1765 ble Bergen invadert av bønder som protesterte mot det høye skattetrykket. Denne begivenheten har senere blitt omtalt som Strilekrigen. Men hva var bakgrunnen for opprøret, og hva skjedde under tumultene? Er det dessuten riktig å kalle opptøyene for en strilekrig, eller var bergenserne like delaktige i begivenhetene? Litterær lunsj servert av historiker Bjørn Bagge.

Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, er aktuell med boken En dråpe midnatt – en familiebiografi. I boken, som er skrevet i samarbeid med forfatteren Mustafa Can, skildrer han sin oppvekst som barn av afro-amerikansk far og hvit amerikansk mor i et hverdagsrasistisk Sverige. Men boken er også en dypere utforsking av historien til hans fars familie, fra de amerikanske sørstatene hvor arven etter slaveriet ikke ligger dypt begravet. Timbuktu går på jakt etter seg selv i sprekkene mellom sine ulike opprinnelser og finner en lang historie om kamp mot undertrykkelse. BT-skribent og kulturarbeider Emilio Sanhueza møter Timbuktu til samtale om boken i Musikkavdelingen.

Kristiania-bohemen står igjen som en av de mest myteomspunnede, mystiske og interessante periodene i norsk litteraturhistorie. I et konservativt Norge, proppfullt av dobbeltmoral, hvor regjeringsmenn gikk til prostituerte og samtidig fornektet den frie kjærligheten, vokste denne gruppen frem som en motvekt til samfunnets strenge sedelighetsnormer. De ønsket frigjøring, likestilling, forandring og fri kjærlighet. En av de viktigste personene fra denne perioden er Oda Krohg. Foredrag av Marie Amdam, masterstudent i nordisk og frontfigur i bandet Razika.

Torbjørn Røe Isaksen (H) har foreslått å lage en kanon over norsk kulturhistorie. Klassekampen inviterte til debatt i Bergen og spurte: Hva skal vi med en kulturkanon? Hvem skal med, og hvem skal ikke med – hvor bør grensene settes? I panelet satt statsstipendiat og forfatter Elisabeth Aasen, forfatter og daglig leder ved Cornerteateret Marit Eikemo, littertaurviter og kritiker Kristoffer Jul-Larsen og redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Ordstyrer: Maria Dyrhol Sandvik, Klassekampen.

NRKs dokumentarserie «Flukt» har ført debatten om flyktningekrisen over i et nytt spor. Programleder Leo Ajkic har med sin personlige erfaring som flyktning og et sterkt personlig nærvær skapt et annet bilde av flyktningestrømmen enn vi er vant til. Samtidig er serien faktabasert, perspektivrik og grundig researchet. 31. januar ble siste episode vist på NRK og dagen etter kom seriens regissør, Lars Petter Gallefoss, til biblioteket for å snakke med Kristoffer Jul-Larsen om arbeidet med serien, hvordan den ble til, hva de ville oppnå og hvordan fortellingene deres har blitt tatt imot. Lars Petter Gallefoss kommer fra Bergen og jobber i produksjonsselskapet Pandora film. Han har tidligere hatt regi på dokumentarserier om norsk innvandringshistorie, bistand og utenrikspolitikk.

Hva er sjelen, og hva har den vært? I dette foredraget følger professor Ole Martin Høystad den dramatiske utviklingen av sjelens historie fra den greske antikken til vår tid, basert på hans bok "Sjelens betydning. En kulturhistorie (2016)". Den betydning vi tillegger sjelen gjenspeiles i språket. Vi snakker om en hel og ren sjel, om en dyp og ærlig sjel. Spørsmålet er om dette er bare billedlige talemåter, metaforiske uttrykk for personlige egenskaper, eller om ordet sjel refererer til noe virkelig og viktig i oss, på linje med fornuft og følelser?

Hvorfor var Albertine i politilegens venteværelse i Bergen? Hvordan havnet hun og hennes medsøstre i prostitusjon på 1800-tallet? Lokalhistoriker Christopher Harris foredrar med utgangspunkt i den nye boken «Bergen var opfyldt med bordeller», som tar for seg Bergens prostitusjonshistorie. Han forteller mer om kvinnene som solgte, enn mennene som kjøpte sex.

2017 er året for biblioteksbyggets hundreårsdag, og gjennom prosjektet Til Kjernen har de ansatte diskutert seg frem til hundre bøker som skal vies ekstra plass og oppmerksomhet i dette jubileumsåret. Men hva skal vi egentlig med en slik kjernesamling da, og er den god nok? Samtale med forfatter Henning Bergsvåg, litteraturkritiker i Morgenbladet Margunn Vikingstad og postdoktor ved UiB, Frode Helmich Pedersen. Ordstyrer: Ida Amalie Svensson.

Representerer virkelighetslitteraturen slutten på litteraturen som kunstform slik vi kjenner den de siste 250 årene? Og er forfatterne av disse mer eller mindre skjulte selvbiografiene simpelthen navlepillere som må akseptere at også kritikere og publikum vil si noe om kvaliteten på loet forfatterne graver frem? Til debatt på Bergen Offentlige Bibliotek møter forfatter Tomas Espedal redaksjonsmedlem i Vinduet, Frode Helmich Pedersen. Helmich Pedersen påstår å være bekymret på litteraturens vegne, men av Espedal blir han utropt til talsmann for en nymoralistisk ulveflokk.

Musikeren og produsenten HP Gundersen er mannen som oppdaget Sondre Lerche, han har siden 70-tallet har spilt på og gitt ut en rekke kvalitetsutgivelser, og har produsert alt fra Real Ones og Ole Paus, til Madrugada, Tomine Nikkoline og Sissy Wish. Nå har han nylig, i en alder av 63 år, blitt nominert til Edvardprisen, og i denne podcasten snakker han om musikken, livet og boka han jobber med. Intervjuer er Olav Østrem, redaktør i Klassekampens ukentlige musikkbilag, Musikkmagasinet.

Den Gode Samtalen snur capsen bak fram og ønsker Ulrikke Falch hjertelig velkommen rundt det uergonomiske rundbordet på biblioteket. Det blir blant annet snakk om Friår - både Ulrikkes podcast og kunsten å fylle dagene - korrekt steaming av melk, og skuespillerier i en VISS TV-serie kalt Skam. Den Gode Samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.