Bobcast

Biblioteket har invitert tre forfattere til å holde et foredrag om et forfatterskap som betyr noe ekstra for dem. Først ut er Eline Lund Fjæren, som har valgt seg amerikanske Lorrie Moore.

«Å vera tett på døden er å vera tett på livet». Gjennom poetiske korttekstar og eigne foto skildrar Siri Økland livet slik det ser ut når ein veit at ein skal døy. Ho skaper eit rom for innsikt og ettertanke, både for den som lever tett på sjukdom, og den som er open for livet – og ikkje minst den som er begge delar. Tekstane er både nådelause, stillferdige og vakre og inviterer lesaren til å tenkje over sitt eige liv. Ved at dei så ope snakkar om døden, trer glede, sorg og styrke tydelegare fram. Siri Økland samtaler her med Alf Kåre Blindheim fra Bergen Off. Bibliotek.

De siste 3000 år har man stort sett ikke regnet med at hjernen er et viktig organ. Bibelen nevner ikke hjernen en eneste gang, og mange mener at vi har et åndelig liv uavhengig av hjernen. Denne forelesningsrekken blir en rask gjennomgang av 3000 år med historie, religion, filosofi og et begynnende vitenskapelig verdensbilde. Her kan du høre første del med Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk avdeling på Sandviken sykehus.

Vi mennesker ble ikke dårligere på kildekritikk over en viss novembernatt i 2016, så hvorfor kjennes det litt sånn? I dette foredraget forteller den svenske journalisten og forfatteren Jack Werner om kildekritikk, hvorfor han misliker begrepet «fake news» og hva vandrehistoriene og kommentarfeltene på sosiale medier kan si oss. I april utkommer Werner med boken "Ja skiter i att det är fejk det är förjävligt ändå" (Albert Bonniers forlag), der han undersøker hva Internett gjør med vår virkelighetsoppfatning gjennom å granske påfunn, rykter, legender og propaganda på nett. Hvordan kan vi gjennomskue virale løgner? Jack Werner er frilansjournalist og én av tre initiativtakere bak avisa Metros faktasjekkside Viralgranskaren som mottok Stora journalistpriset i 2014. Han er også programleder i Sveriges Radio. Foredraget er en del av bibliotekets arrangementserie Kampen om sannheten på nett. Den er støttet av Fritt Ord.

Sommeren 2000 rystet Baneheia-saken hele Norge. Rettssaken som fulgte, preget nyhetsbildet i lang tid. 18 år senere strides enkelte fremdeles om skyldspørsmålet i saken. Journalist og forlagsredaktør Bjørn Olav Jahr har skrevet boken ”Drapene i Baneheia: to historier, en sannhet” og mener at nye analyser av bevis og forhør stiller skyldspørsmålet i et nytt lys. Kritikere mener på sin side at bevissituasjonen er uendret og ferdigbehandlet, og at boken er et overtramp mot hensynet til pårørende i saken. Podcasten er en debatt med utgangspunkt i boken. I panelet: Bjørn Olav Jahr - forlagsredaktør, journalist og forfatter. Frode Helmich Pedersen - forsker i allmenn litteraturvitenskap. Leder for prosjektet "Strafferettens fortellinger" ved Universitet i Bergen. Eirin Eikefjord - kommentator i Bergens Tidende og jurist. Ordstyrer: Espen Ingebrigtsen, post doc. Arbeider med prosjektet Strafferettens fortellinger ved Universitet i Bergen. Bergen Offentlige Bibliotek har sendt forespørsler til flere personer so

"Boken Skamløs vil forandre liv", skrev Hadia Tajik i Aftenposten. De skamløse jentene, Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile har det siste året samlet inn historier fra jenter som har opplevd negativ sosial kontroll på kroppen. I Skamløs diskuterer de hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og deler sine egne erfaringer på veien mot skamløshet. Og sine beste hijabhacks. Her kan du høre dem på biblioteket i Bergen. Ordstyrer er litteraturstudent og redaktør i tidsskriftet Prosopopeia, Oda Vige Helle.

Når kan man rettferdiggjøre bruken av tvang ovenfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser? Hvor mye skal pasienten kunne bestemme selv? Dette er viktige spørsmål i et demokratisk samfunn, og psykiatrien blir med jevne mellomrom kritisert for overdreven bruk av tvang i behandlingen av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Dette er sesongens siste foredrag i en serie på BOB, der Andreas J. Landsnes, overlege på psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, foredrar om fire ulike tema knyttet til psykiatri og psykologi. Illustrasjon: Håvard Legreid

Maja Lunde vant både Fabelprisen og Bokhandlerprisen for Bienes historie, og romanen er så langt solgt for utgivelse i 20 land. Det er en stor roman om bienes død, som inneholder tre historier om forholdet mellom foreldre og barn, om sorg, og om menneskenes sårbarhet. Hun har og skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker og manus til blant annet TV-serien Barnas Supershow, dramaserien Hjem, og humorserien Side om Side. I høst kommer oppfølgeren til Bienes historie, romanen Blå. Vi møter Maja Lunde i samtale med Ida Amalie Svensson. Foto: Oda Berby

Korleis står det til med novellesjangeren i Noreg eit godt stykke inne på 2000-talet? Kvar har sjangeren utvikla seg, og er moglegheitene fleire enn mange trur når det gjeld å skrive kortare prosa? Nokre svar kan ein håpe å få i møte med to aktuelle norske novelleforfattarar, Therese Tungen og Kristian Hæggernes. Tungen debuterte i år med novellesamlinga ”Ein gong var dei ulvar”, medan bergensforfattar Hæggernes er aktuell med ”Ida & Oda og andre fortellinger”. Dei to presenterer bøkene sine og samtalar med skrivelærar Rolf Enger om novelleskriving. Arrangementet markerer slutten på årets novellekurs ved Skrivekunstakademiet.

Som programleder i NRKs debattprogram Dagsnytt atten, ser Sigrid Sollund hersketeknikker i full utfoldelse hver dag. Men hersketeknikkene finnes ikke bare i den politiske debatten, de brukes også på arbeidsplassen, i parforholdet, mellom foreldre og barn, i forhandlinger og i venneflokken. Gjennom eksempler fra de ulike arenaene, finner Sollund mønstrene, og beskriver dem med kløkt og vidd i sin nye bok. Her kan du høre foredrag med Sigrid Sollund. Foto: Sturlason

Depresjon er en av de største årsaker til nedsatt livskvalitet i den norske befolkningen, og vanligste årsak til sykemelding av mennesker i yrkesaktiv alder. Stadig flere barn og unge behandles for depresjon. Men hva regnes som vanlige belastninger i livet, og hva er depresjon? I dette foredraget får vi en gjennomgang av depresjonens historie, symptomer, og behandlingsformer både med og uten medikamenter. Dette er det tredje foredraget i en serie på BOB, der Andreas J. Landsnes, overlege på psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, foredrar om fire ulike tema knyttet til psykiatri og psykologi. Illustrasjon: Håvard Legreid

17. mai 2017 kom Joshua French tilbake til Norge etter åtte år i fengsel i Kongo. Fredrik Græsvik har fulgt saken tett helt siden Tjostolv Moland og Joshua French ble arrestert, mistenkt for å ha myrdet sjåføren Abedi Kasongo i 2009. I denne boka forteller Græsvik hele den høydramatiske historien fra da de to unge, norske guttene tok seg over fra Uganda til Kongo, og frem til hjemkomsten til French. Vi leser om flukten i jungelen og de absurde rettssakene som endte med at begge ble dømt til døden. Græsvik fulgte rettssakene og besøkte dem flere ganger i fengselet, der Tjostolv Moland så tragisk tok sitt eget liv i 2013. Boken tar oss tett på de to hovedpersonene og kommer med nye, spennende opplysninger om spillet rundt. I denne podcasten intervjues journalist og forfatter Fredrik Græsvik av Espen Ingebrigtsen. Ingebrigtsen er postdoktor på prosjektet Strafferettens fortellinger ved UiB.

Etter suksessen med Bli hvis du kan-triologien og Vingebelastning (2015), utkom Helga Flatland sin femte roman til gode kritikker. Her kan du høre boksamtale om En moderne familie. På familieferie i Italia avslører et nypensjonert ektepar at de skal skilles. Nyheten kommer som et sjokk for barna Liv, Håkon og Ellen, alle mellom 30-40, og preger dem på forskjellig vis. Liv, som selv er etablert med familie, føler at selve fundamentet for trygghetsfølelsen i livet smuldrer opp. Ellen, som forsøker å få barn, synes at foreldrene er selvopptatte. Og Håkon, som ikke har tro på monogamiet, blir tvunget til å evaluere sitt kliniske syn på kjærligheten. I romanen utforsker Flatland spennet mellom behovet for frihet og trygghet, individualitet og samhold. Helga Flatland (f. 1984) regnes blant våre mest lovende unge forfattere og har mottatt en rekke priser og stipender for sitt forfatterskap. Hun samtaler med Ida Amalie Svensson, ansatt i programavdelingen ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Den Gode Samtalen klinker til med å invitere en av byens råeste damer på besøk: selveste Ellen Mortensen! Ellen Mortensen er både professor i allmenn litteraturvitenskap og faglig leder for Holbergprisen. Hun er kjent som en av Bergens mest engasjerende forelesere i kjønns- og feministisk teori, og på 70-tallet stod hun selv på barrikadene som feminist og homoaktivist. Denne kvelden satser Marie Amdam og Sondre Thorbjørnsen alt på å lokke ut livsvisdom fra en dame som tok de tøffe kampene da det gjaldt. Den Gode Samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.

Hva slags trussel utgjør høyrepopulismen mot demokratiet? Og hvordan har høyrepopulistiske partier og bevegelser fått rotfeste og vokst seg større de siste årene? Nettopp dette har Simen Ekern undersøkt i boka ”Folket, det er meg. Den europeiske høyrepopulismens vekst og fremtid” (2017). "Høyrepopulistenes trussel mot demokratiet er reell. Ideologien deres kan vinne selv om valgene tapes,” sier Simen Ekern i et intervju med DN denne høsten. Ekern har reist på besøk til valgmøter og konferanser hos partier som Nasjonal Front i Frankrike, Alternativ for Tyskland, italienske Lega Nord og det nederlandske Frihetspartiet. I dette foredraget forteller Ekern om møtene med menneskene som fremmer partiene, og hvilke idéer som for øyeblikket former den populistiske siden av høyre-Europa. Simen Ekern er journalist, forfatter og skriver spalten ”Kontinentale vaner” for Morgenbladet fra sitt bosted i Roma. Han er utdannet idéhistoriker og har tidligere rapportert fra Brussel for Dagbladet og TV2.

SKAM ble et vanvittig internasjonalt fenomen, men hva var det egentlig som gjorde serien så spesiell? Et av elementene som bidro til seriens gjennomslag var det enorme antallet samtaler omkring den på ulike sosiale medier. Medieforskerne John Magnus R. Dahl og Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen har studert SKAM-publikumets fellesskap på nett, hva de snakket om og hvilken typen offentlighet de etablerte i fellesskap. John Magnus R. Dahl kommer til biblioteket for å fortelle mer om forskningen sin, og ytringskulturen som kan oppstå rundt et slikt TV-fenomen. Kristoffer Jul-Larsen intervjuer.

I 1917 kom Knut Hamsuns kanskje mest kjente og leste bok, Markens Grøde, ut. Boken var utslagsgivende for Hamsuns Nobelpris i litteratur i 1920. Hvordan har Markens grøde blitt lest siden den kom ut, og hvilken bok er Markens grøde i dag? Foredragsholder Frode Boasson er litteraturviter og spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap. Han arbeider som førstelektor på Institutt for språk og litteratur på NTNU.

Sansenær barndomsskildrer, stilsikker novellist, engasjert romanforfatter, uredd radiokåsør, Bergens-beskriver, kommunist og dramatiker: 13. november 2017 var det 111 år siden Torborg Nedreaas ble født. I bibliotekets kjernesamling finnes Musikk fra en blå brønn fra 1960, den siste av de tre bøkene som beskriver hovedkarakteren Herdis' liv i en dramatisk periode på tidlig 1900-tall. Under denne samtalen vil både denne boken og andre sider ved Nedreaas' liv og verk bli diskutert av tre Nedreaas-kjennere. Irene Iversen er professor emerita i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun er i ferd med å skrive den første biografien noensinne om Nedreaas. Anemari Neple og Grethe Fatima Syéd er begge PhD fra Universitetet i Bergen og arbeider med Nedreaas' forfatterskap i ulike sammenhenger. Denne kvelden markerte også stiftelsen av Torborg Nedreaas-selskapet.

Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne.

Alf Prøysen er elsket og æret, og i 2014 ble 100-årsjubileet hans feiret med behørig brask og bram. Men hvilken Prøysen er det vi husker? Er det den koselige barnetimeonkelen, eller han som skrev sviende skildringer av sosiale forhold på Hedmark? I denne samtalen møtes to av landets fremste unge Prøysen-kjennere, begge med personlig tilknytning til Prøysens landskap, til samtale om hvordan vi har tatt vare på den samfunnsorienterte siden ved Prøysens forfatterskap. Maren Fuchsia Celius-Blix er spaltist i Morgenbladet og er ellers kjent som middelklassens svøpe. Bjørn Ivar Fyksen er litteraturkritiker i Klassekampen og skriver en doktorgrad om Prøysens forfatterskap. Ordstyrer er Kristoffer Jul-Larsen.